Nasjonalparken i Østmarka: En lang skaperprosess

Styremedlemmer i Østmarkas Venner (ØV) hadde jobbet i det stille med saken i ni måneder før tanken om en nasjonalpark i Østmarka ble offentlig lansert under en pressekonferanse i restauranten Håndverkeren i Oslo 14. mai 2012. Da var ideen om nasjonalpark i Østmarka allerede gammel: Eneboeren Korpås-Olsen hadde over 80 år tidligere ment at «hele Marka bør bli nasjonalpark». Han inspirerte i sin tur tenåringen Sverre M. Fjelstad til å skrive skolestilen «Østmarka en nasjonalpark», og det er nå over 70 år siden – Fjelstad fylte 93 år 20. oktober 2023.

Da Fjelstad senere ble en tv-legende med sine mange naturprogrammer, som Naturmagasinet på NRK TV fra 1966, spilte Østmarka en viktig rolle i mange innslag om blant annet elgen og tiuren.

Vern av større områder etter naturvernloven hadde for øvrig vært en høyaktuell sak på 1970-tallet. Da førte forslag om vern av områder i Østmarka til slutt til at Østmarka naturreservat (18 km²) ble vedtatt i 1990 og Ramstadslottet naturreservat (2,1 km²) i 2001.

Dette er den fjerde i en serie artikler om prosessen som førte fram til at Østmarka fikk en stor og kortreist nasjonalpark.
Artikkel nr. 1: Argumentene var sterke allerede da ideen ble lansert i 2012.
Artikkel nr. 2: Hvorfor tok det så lang tid?
Artikkel nr. 3: Norges mest statsråd-besøkte branntårn?

Et historisk vedtak i oktober 2011

I ØV-styret oppstod tanken om en nasjonalpark høsten 2011. Da ble organisasjonens forslag om å verne et større område rundt Skogsmåsan etter paragraf 11 i markaloven avvist, mens Spinneren og Hauktjern gikk videre i verneprosessen. Disse to områdene ble vernet i februar 2013.

Men styret mente fortsatt at det avsides og stille myrkomplekset ved Skogsmåsan, med et omkringliggende ganske intakt skogsmiljø, burde reddes for fremtiden. Som en følge av dette grodde det fram i styret en tanke om en nasjonalpark i Østmarkas indre deler: Kan det tas noen større, varige grep for å bevare det villmarkspregete, stort sett veiløse skoglandskapet vest og sør for Østmarka naturreservat? Kan reservatet for eksempel kombineres med en nasjonalpark til en virkelig stor enhet – et naturdokument?

Østmarka-kartet ble brettet ut, og det ble tegnet mange alternative streker. Helt fritt for skogsbilveier kunne forslaget ikke bli, men ØV-styret tolket naturmangfoldloven av 2009 slik at dette kunne tolereres. Arbeidet førte fram til at ØV-styret 13. oktober 2011 vedtok å arbeide for en fremtidig «Østmarka nasjonalpark».

Styret hadde på denne tiden kjent på en økende frustrasjon over at skogen i Østmarka sto under kontinuerlig angrep fra interesser som ville flatehogge, asfaltere, tilrettelegge og utnytte stadig nye deler av skogen. Da nasjonalpark-tanken ble løftet fram var det blitt ubehagelig klart at markaloven ikke sikret det intakte skoglandskapet, siden loven ikke var til hinder for å bygge nye skogsbilveier, hogge mer skog eller anlegge nye kraftlinjer eller annen offentlig infrastruktur. Og hvor sikker er egentlig markagrensen i fremtiden? Derfor trengtes det et sterkere vern: Markaloven var rett og slett ikke god nok.

Med dette som bakteppe, dokumenterte ØV at Østmarka bød på den siste muligheten til å opprette en nasjonalpark i et lavereliggende skogsområde på Østlandet. Dessuten hadde verken Oslo eller Akershus en nasjonalpark innenfor sine grenser.

2012: Nasjonalpark-tanken ble godt mottatt

Da nasjonalpark-tanken ble lansert offentlig i 2012 var Johan G. Ellingsen styreleder, Helga Gunnarsdóttir nestleder og Sigmund Hågvar styremedlem. Disse tre er også med i styret i 2023 – og det var derfor en stor dag for dem (og mange andre!) da Østmarka nasjonalpark ble vedtatt.

Diskusjonene om nasjonalparken gikk internt i styret helt til 12. april 2012, da ØV tok kontakt med Ola Elvestuen som var byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Resultatet ble et møte med Elvestuens byrådssekretær Eivind Nikolaisen og saksbehandleren Jan Olav Nybo. De ble orientert om ØVs tanker om nasjonalpark – som foreløpig var konfidensielle. Seks dager senere ble ordførerne i Enebakk og Ski orientert, og kort tid etter var det møte med de andre markaorganisasjonene. Etter et godt møte med Ola Elvestuen 14. mai ble planene offentlig kjent gjennom ØVs pressekonferanse i Håndverkeren.

Ola Elvestuen stilte på pressekonferansen og uttalte seg meget positivt. Det gjorde også Oslo senere ordfører Marianne Borgen, som da ledet samferdsels- og miljøkomiteen i Oslos bystyre, og ikke minst Sverre M. Fjelstad – som begge ble viktige støttespillere. Dagen etter kom det første presseoppslaget i Nordstrands Blad, som hadde intervjuet Ola Elvestuen og Sigmund Hågvar.

Det skulle komme mange flere presseoppslag etter hvert, men ØV sørget også for å bruke sine egne informasjonskanaler. I juni 2012 begynte organisasjonen å fortelle om seg selv på Facebook, og i september samme år oppgraderte organisasjonen sine nettsider. ØV etablerte også sin egen Twitter-konto i juni 2015.

Miljøbyråd Ola Elvestuen stilte på ØVs høstmøte i oktober og la vekt på at Oslo kommune burde gå foran i denne saken. De øvrige paneldeltakerne fra Ap, SV, Naturvernforbundet og OOF støttet også helhjertet opp om forslaget, og de fremmøtte ØV-medlemmene applauderte og heiet på planene.

Store fremskritt i 2013

I 2013 skjedde det mye omkring nasjonalparkplanen, og medieoppslagene var tallrike. Frilufts- og naturvernorganisasjonene støttet forslaget varmt, og Akershus Venstres Miljøpris for 2013 ble tildelt ØV for arbeidet med nasjonalparken.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) grep tak i saken på eget initiativ allerede i januar, og 13. februar holdt han et orienteringsmøte for ordførerne i Ski, Enebakk, Rælingen og Lørenskog. Et av formålene var å forklare hva en nasjonalpark ville innebære, siden det syntes å versere ulike misforståelser i mediene.

Oslo kommune gikk begeistret inn for nasjonalparktanken da bystyret gjorde et viktig vedtak 6. mars, med 55 stemmer mot fire fra Fremskrittspartiet. Vedtaket lød slik:

“Bystyret gir byrådet fullmakt til å fremme en sak for statlige myndigheter med en bredest mulig regional forankring om en nasjonalpark i Østmarka”.

De fire andre Østmarka-kommunene valgte imidlertid å sette tommelen ned. På denne tiden begynte motstanderne å samle seg. Sterke krefter i terrengsykkel-miljøet ville ikke ha noen begrensninger på grunn av nasjonalparken, og flere skogeiere var svært negative. Motstanden var mye basert på ubegrunnet frykt for begrensninger for friluftslivet og frykt for at private grunneiere ville bli berørt.

2014: Statsråden ville avvente

I januar 2014 fikk ØV brev fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som var blitt statsråd i Erna Solbergs regjering i oktober året før. Statsråden skrev at hun ville avvente videre arbeid med nasjonalparken i håp om at flere kommuner ville slutte seg til. Hun ventet også på en bebudet handlingsplan om naturmangfold, som kunne sette nasjonalparkforslaget inn i en større sammenheng.

ØV mente det ikke var tvil om at Østmarka nasjonalpark ville fylle mangler både i nasjonalparksystemet og i skogvernet. I løpet av våren utarbeidet ØV en brosjyre om nasjonalparkforslaget, med både begrunnelser for forslaget og tilbakevisning av en rekke utbredte misforståelser om hva en nasjonalpark ville innebære.

Det ble presisert at Østmarka var siste mulighet for å få en nasjonalpark i skogsområdene i Sørøst-Norge, at markaloven ikke ivaretar disse naturverdiene godt nok, og at en nasjonalpark nær landets største befolkningssentrum ville ha stor og varig verdi for rekreasjon og folkehelse. Brosjyren ble spredt til markastuene, organisasjoner, politiske partier, osv.

2015 og 2016: Det lysner i skogen

I 2015 skjedde to særlig viktige og positive begivenheter for nasjonalpark-arbeidet: De nye kommunestyrene i Ski og Lørenskog etter kommune- og fylkestingsvalget i september var mer interessert i å drøfte mulighetene for en nasjonalpark, og i stortingsmeldingen Natur for livet som kom like før jul stod det blant annet at det var en mangel på skogvern i de store lavtliggende skogområdene på Østlandet:

«Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være naturlig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter.”

I 2016 fylte ØV 50 år, og jubileet ble brukt til å så mange frø og argumentere for nasjonalparken. ØV ga ut boka Hyllest til Østmarka, arrangerte jubileumsmiddag på Rustadsaga med mange viktige støttespillere fra politikk og organisasjoner til stede, og følte virkelig at det lysnet i skogen.

Det nye kommunestyret i Ski vedtok med 21 mot 20 stemmer å gå inn for en utredning av nasjonalparken, etter modellen om frivillig vern der grunneier selv foreslår områder. Det innebar at kommunen vurderte å legge inn om lag 10 kvadratkilometer (km²) av sin egen kommunale skog i nasjonalparken. Også kommunestyrene i Rælingen, Oppegård og Lørenskog var nå positive til at en utredning startet. Vedtakene i Akershus-kommunene kom i stand etter et møte mellom kommunene 26. juni 2016, og på bakgrunn av brev fra Oslo til kommunene 2. september 2016. Her ønsket Oslo kommune å utrede vern av sin eiendom i Enebakk.

Men i desember 2016 stemte flertallet i Enebakk kommunestyre fortsatt nei til utredning. Det viktigste argumentet var at markaloven ga tilstrekkelig beskyttelse av naturverdiene. Rådmannen hadde imidlertid ment at kommunen burde gå inn for en utredning.

2017: Ny optimisme

Nasjonalpark-saken ble holdt varm også i 2017, selv om et Dokument 8-forslag om en utredning ikke fikk flertall da Stortinget behandlet saken. Et stort flertall i Stortinget (H, Ap, SV, V og MDG) ønsket imidlertid å se forslaget om nasjonalpark i sammenheng med det fylkesvise suppleringsvernet, som var en oppfølging av stortingsmeldingen om naturmangfold. Det var særlig grunn til å merke seg daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesens uttalelse under behandlingen:

«Jeg ser det som naturlig at forslag om Østmarka som nasjonalpark vurderes som en del av suppleringsvernet. Da får vi en vurdering av om de naturfaglige kvalitetene tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalparker».

På ØVs høstmøte skapte stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken (SV) og Ola Elvestuen (V) ny optimisme om nasjonalparken. De minnet om at dette var en nasjonal sak, og at flere tidligere nasjonalpark-prosesser hadde tatt mange år. Elvestuen minnet også om at Stortinget hadde vedtatt å verne 10 prosent av skogarealet, og at en nasjonalpark «er et stort grep som vil bringe oss nærmere det målet». – Jevnt og trutt arbeid vil til slutt gi oss en nasjonalpark i Østmarka, sa Haltbrekken.

2018: Nasjonalparken kom i regjeringens Jeløya-erklæring

I 2018 hadde Norge fått ny regjering igjen, fortsatt med Erna Solberg som statsminister og nå med Ola Elvestuen som klima- og miljøvernminister. ØV var glade for at nasjonalparken var en del av den nye regjeringens Jeløya-erklæring, som kom i midten av januar. Elvestuen hadde nemlig sørget for å nedtone det absolutte kravet om «samtykke fra alle de berørte kommunene» med en strategisk formulering i den såkalte Jeløya-erklæringen, som var den politiske plattformen for den nye regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Der stod det blant annet (på side 67) at:

«Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

Allerede i mars bestilte Ola Elvestuen en kartlegging av verneverdiene, som et første skritt på veien mot en nasjonalpark. Oppdraget gikk til Fylkesmannen i Oslo og Viken (som i 2021 skiftet navn til Statsforvalteren i Oslo og Viken).

Tirsdag 20. mars 2018 ble en historisk dag for ØV: For første gang fikk den snart 52 år gamle organisasjonen besøk av en statsråd på årsmøtet. Der lovte Ola Elvestuen at han skulle gjøre sitt beste for å drive igjennom en beslutning om nasjonalparken så fort som mulig, dersom det viste seg at verneverdiene var til stede.

Fylkesmannens rapport om verneverdiene, som kom i desember, ble den beste julegaven ØV kunne få: Den støttet ØVs syn og la grunnen for oppstart av en verneprosess.

2019: Verneprosessen starter

Fylkesmannens rapport om verneverdiene ble sendt videre til Miljødirektoratet, som i mars 2019 bekreftet hovedinnholdet. Men direktoratet kom samtidig med et forbehold om at bomveiene til Vangen og Rausjøgrenda samt tre fløtningsdammer burde fjernes, og at Østmarka naturreservat burde innlemmes i nasjonalparken.

Våren 2019 inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til en rekke møter om nasjonalparken. Han hadde møte med ordførerne 20. mai, deltok på folkemøte i Ski 21. mai, og inviterte hytteeiere, organisasjonene og skognæringen til møte 24. mai. Her gjorde statsråden det klart at de nevnte bomveiene skal bestå, i likhet med demningene ved Rausjø, Mosjøen og Børtervann. Kulturminner skulle tas vare på, og folk med kjøretillatelse skulle fortsatt kunne kjøre til Vangen og hyttene i Rausjø.

Gjennombruddet ØV hadde ventet på kom 13. november. Da holdt Elvestuen pressebriefing på Vangen skistue og kunngjorde oppstart av verneprosess for nasjonalpark i Østmarka. Han gjentok at han ikke støttet Miljødirektoratets synspunkt om fjerning av veier og demninger. Oppdraget om verneprosess gikk fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Miljødirektoratet og derfra til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samme dag uttalte Elvestuen til Aftenposten at en nasjonalpark ikke vil legge begrensninger på friluftslivet, og eksisterende skiløyper vil bestå.

Etter at regjeringen ga klarsignal for oppstart av verneprosessen gjentok både ordføreren i Enebakk, Senterparti-lagene i Østmarka-kommunene, skogeierorganisasjonen Norskog, samt styreleder for Losby bruk sin motvilje mot nasjonalparken. De hang seg nå i stor grad på Miljødirektoratets forbehold om bomveier og fjerning av dammer, og ignorerte at statsråden hadde tilbakevist disse forslagene.

2020: Innspurten begynner

I dette året begynte innspurten på en lang prosess for alvor. Året startet med ommøbleringer i regjeringen fordi FrP gikk ut. Ola Elvestuen ble i januar skiftet ut med sin statssekretær Sveinung Rotevatn, som ble ny klima- og miljøminister.

Fylkesmannen fikk 19. februar det formelle oppdragsbrevet fra Miljødirektoratet om «å utarbeide et høringsforslag for opprettelse av en nasjonalpark i Østmarka». Det ble nok en gang presisert at veiene til Vangen og Rausjø samt demningene i Rausjø, Mosjøen og Børtervann skulle opprettholdes – men enkelte motstandere fortsatte å skremme med påstander om dette.

Fylkesmannen jobbet videre med saken og inviterte 7. oktober alle interessenter til å spille inn hvilke verdier og hensyn det var viktig å ivareta i en kommende nasjonalpark – også når det gjaldt verneform og avgrensning. Fristen for innspill ble satt til 15. desember.

Innen fristen 15. desember 2020 leverte ØV et omfattende og grundig dokument med flere vedlegg i form av faktaark for seks områder, samt et grundig notat om kulturminner og kulturhistorie. En nasjonalpark med tyngdepunkt omkring Vangen og Rausjømarka kunne binde sammen Østmarka naturreservat og Spinneren. Fire områder mellom Spinneren og Hauktjern som kunne egne seg som deler av en nasjonalpark eller som friluftslivsvern, var også beskrevet. ØV argumenterte for en todelt nasjonalpark, slik at også viktige arealer vest for den store kraftlinjen kunne få et godt vern.

Vi publiserte også hele høringsuttalelsen med vedlegg på vår egen nettside, med overskriften Østmarka må bli nasjonalpark og vernes for friluftslivet.

2021: Statsforvalteren legger fram sitt forslag

I 2021 ble fylkesmann-embetet omdøpt til Statsforvalteren, og etter innspillsrunden jobbet Statsforvalteren i Oslo og Viken med nasjonalpark-saken i store deler av året. Det ble blant annet bestilt flere fagrapporter. Kulturminne-myndighetene i Oslo og Viken heiet på nasjonalparken i Østmarka, fordi den ville bidra til å sikre kulturminnene og kulturmiljøene i området. Menon Economics leverte en rapport med samfunnsøkonomiske vurderinger, som konkluderte med at etableringen av en nasjonalpark i deler av Østmarka ville med stor sannsynlighet ha betydelige positive samfunnsøkonomiske virkninger.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) leverte en rapport som konkluderte med at området oppfylte kriteriene for en nasjonalpark oppgitt i naturmangfoldloven, som et større naturområde med representative og til dels særegne økosystemer. Nasjonalparken ville dessuten kunne ha en spesiell verdi for friluftsliv, undervisning og forskning.

Med disse fagrapportene og innspillene i ryggen arbeidet Statsforvalteren fram et forslag til vern. Forslaget ble offentliggjort 17. desember 2021 og var da oversendt til Miljødirektoratet. Saksgangen videre var at direktoratet og Klima- og miljødepartementet skulle vurdere hvorvidt ett eller flere alternative forslag skulle sendes på høring i 2022.
Statsforvalteren la fram fire alternativer til utformingen av en nasjonalpark i Østmarka. Det anbefalte forslaget var en tredelt nasjonalpark hvor det største området ligger øst for kraftledningen som går fra nord til sør gjennom Østmarka, mens to mindre områder ligger vest og nord for to kraftledninger. I tillegg foreslo Statsforvalteren at områder i vest og nord skulle vernes som friluftslivsområder.

ØV brukte sitt høstmøte 16. november til å diskutere og belyse nasjonalparkens framtid, og denne gangen kom det hele fire stortingsrepresentanter til møtelokalet på Skullerudstua: Ola Elvestuen (V), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Lars Haltbrekken (SV) og Frode Jacobsen (Ap). De tre første satt i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mens Jacobsen var medlem av Finanskomiteen. Alle fire uttrykte sterk støtte til planene om nasjonalpark i Østmarka.

2022: Statsråden toner flagg

Miljødirektoratets respons på Statsforvalterens forslag kom 8. april 2022 og gikk ut på å sende tre alternative versjoner på høring, uten nærmere rangering:

1. Statsforvalterens primære forslag med noen justeringer
2. Nasjonalpark bare øst for den store kraftlinjen og naturreservat i de to andre delene
3. Utvidelse av Østmarka naturreservat til å dekke hele det nasjonalparkarealet som var angitt i alternativ 1

Den 22. juni 2022 ble en viktig dag i nasjonalparksaken; da møtte klima- og miljøminister Espen Barth Eide NRK og ØV ved Sandbakken sportsstue. Han var klar i sitt budskap: Regjeringen ville ha en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka, på til sammen 54 km². Det betød at han gikk inn for Statsforvalterens anbefalte forslag. I tillegg skulle tilgrensende områder på til sammen ca. 19 km² vernes som friluftslivsområder etter markaloven. Han lovet samtidig at nasjonalparksaken skulle legges ut på høring innen 15. oktober samme år, med tre måneders høringsfrist.

Statsforvalteren fulgte opp statsrådens kunngjøring med å sende saken på høring én dag før fristen, altså 14. oktober. Høringsfristen var satt til 15. januar 2023. Temaet på ØVs høstmøte var selvsagt nasjonalparksaken også dette året, og statsrådens forslag om en stor og tredelt nasjonalpark ble meget godt mottatt.

Kommunestyret i Nordre Follo diskuterte nasjonalparken 7. desember og vedtok en uttalelse som støttet Statsforvalterens anbefaling om en stor nasjonalpark i Østmarka. Vedtaket innebar også at Nordre Follo ønsket å legge kommuneskogen i Krokholmarka inn i nasjonalparken.

2023: Statsforvalterens anbefalte forslag var det beste

– En nasjonalpark i Østmarka vil være en gave til naturen og framtidas generasjoner, skrev ØV i sin nye høringsuttalelse 15. januar. ØV støttet det forslaget Statsforvalteren hadde anbefalt og dokumenterte gunstige virkninger for både naturen, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene – og mere til. I høringsuttalelsen berømmet ØV Statsforvalteren for grundig prosess og god involvering.

En rekke andre organisasjoner leverte uttalelser som viste at de var enige i at Statsforvalterens anbefalte forslag var det beste. Blant dem var Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Sabima, WWF, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Oslo og Akershus, og DNT Oslo og Omegn. Skiforeningen mente imidlertid at friluftslivet allerede hadde gode vilkår gjennom markaloven, og Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) var kritisk til de begrensningene som var foreslått for bruk av elektriske sykler.

Lørenskog hadde bedt om en utvidet høringsfrist, men i midten av februar ble det klart at et meget stort flertall i kommunestyret støttet Statsforvalterens anbefalte forslag. Onsdag 1. mars gikk også et nesten enstemmig Oslo bystyre inn for etableringen av en nasjonalpark i Østmarka. De tre nei-stemmene kom fra Fremskrittspartiets representanter, som mente at forslaget om nasjonalpark burde avvises fordi det angivelig ikke var gjennomført en konsekvensutredning.

Det neste trinnet i prosessen kom i mars 2023: Da hadde Statsforvalteren i Oslo og Viken vurdert 110 høringsuttalelser og la fram en tilråding med noen mindre endringer. Stats-forvalterens opprinnelige forslag innebar at et område på til sammen ca. 54 km² skulle vernes som nasjonalpark, mens et ca. 19 km² stort område i vest og nord med særskilte verdier for friluftslivet skulle vernes etter markalovens paragraf 11. I den nye tilrådingen opprettholdt Statsforvalteren grensene for den foreslåtte nasjonalparken, mens grensene for det foreslåtte friluftslivsområdet ble noe justert i vest og nye områder lagt til i øst etter innspill fra Oslo kommune og Østmarkas Venner.

Statsforvalterens forslag gikk deretter videre til Miljødirektoratet, som skulle vurdere saken og gi en tilråding til Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratets anbefaling kom i begynnelsen av mai at gikk ut på at ca. 14 km² av nasjonalparken i Enebakk skulle gjøres om til friluftslivsområder med et svakere vern. Dette utspillet fra Miljødirektoratet hadde ikke vært på høring og overrasket mange. ØV, mange andre organisasjoner og flere av kommunene var uenige i forslaget og insisterte på at Statsforvalterens og klima- og miljøministerens foretrukne alternativ – med en stor og kortreist nasjonalpark – var det beste.

Innspurten: Endelig fikk vi en nasjonalpark i Østmarka!

I slutten av mai inviterte Klima- og miljødepartementet en rekke berørte parter til et dialogmøte, som et ledd i saksbehandlingen fram mot den endelige avgjørelsen. Kommunene var invitert til et eget møte.

Deretter skjedde det lite utad, men mange trodde at statsråd Espen Barth Eide ville benytte anledningen til å vedta nasjonalparken før lokalvalget i september 2023 – for å gi Arbeiderpartiet i de berørte kommunene nødvendig drahjelp. Men det skjedde ikke. Barth Eide forlot KLD 16. oktober for å bli utenriksminister og overlot stafettpinnen til Andreas Bjelland Eriksen.

Deretter gikk det fort: Vernet av Østmarka nasjonalpark med tilstøtende friluftslivsområder kom bare 25 dager etter at Bjelland Eriksen hadde overtatt som statsråd. Den ferske miljø-statsråden tok turen til Rustadsaga sportsstue ved Nøklevann for å fortelle at regjeringen hadde vernet 54 kvadratkilometer (km²) i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark. Samtidig var 17 km² i tillegg vernet som friluftslivsområder.

– Endelig har vi fått på plass Østmarka nasjonalpark, som jeg vet at mange har jobbet for lenge. Dette er en stor dag for mange, og noe av det som har vært gøyest i løpet av dagen i dag har vært å få en del hyggelige meldinger fra folk, sa Bjelland Eriksen til de tallrike frammøtte.

– Aldri har så mange mennesker i Norge fått en nasjonalpark rett i nabolaget! skrev regjeringen i en pressemelding.

– Dette er en gledens dag for alle oss som har jobbet for dette i 12 år. Da jeg ble ringt opp av departementet i går og invitert til pressemøte forstod jeg hva som kom til å skje – og jeg fikk en tåre i øyekroken, fortalte styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner.

Men ingen skal si at det er lett å skape en ny nasjonalpark. Dagsavisen gjorde nemlig et (godt) poeng at saken hadde tatt lang tid: «Hva er det som tar 11 år, 5 måneder og 28 dager? Jo, å få på plass en nasjonalpark i Østmarka utenfor Oslo», skrev avisa. Sagt på en annen måte: «Tålmodighetsprøven er over: Nasjonalpark i Østmarka etter 4.198 dager». Hvorfor tok det så lang tid ?

Drømmen ble virkelighet

Det tok lang tid å kjempe fram denne nasjonalparken med tilstøtende friluftslivsområder, men til gjengjeld var gleden desto større da de tre styreveteranene Sigmund Hågvar, Helga Gunnarsdóttir og Johan G. Ellingsen gikk sin første tur sammen inn i nasjonalparken – tre dager etter vedtaket.

– Velkommen til Østmarka nasjonalpark! sa ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir like før hun skrittet over grensen fra friluftslivsområdet ved Sandbakken sportsstue og inn i det området som nylig var blitt nasjonalpark.

– Dette er vår store gave til fremtiden, tilføyde Sigmund Hågvar. – Og kanskje den mest kortreiste nasjonalparken i kongeriket, supplerte Johan G. Ellingsen. Så gikk de et skritt til, og dermed var de inne i nasjonalparken de hadde drømt om i mer enn 12 år.