Men i resten av Østmarka som ikke er beskyttet av annet enn markaloven – i all hovedsak i Lørenskog og Rælingen – er det lagt fram konkrete planer om meget store og irreversible inngrep som vil endre Østmarka for alltid. Disse sakene skal avgjøres av de nye kommunestyrene som velges 11. september.
I Rælingen har inngrepene sammenheng med Marikollen skianlegg – som allerede har ført til store inngrep i Østmarkas randsone, og planer om hogst av de resterende naturskogene i kommunen. Flertallet i det nåværende kommunestyret vil bygge en nesten fem meter høy og 70 meter bred demning for industriell snøproduksjon, som vil rasere en myr som er en rødlistet naturtype og levested for flere truede arter. Flertallet vil også anlegge en skogsbilvei med opptil 12 meter bred anleggssone fra Marikollen til Ramstadsjøen. Statsforvalteren «fraråder planforslaget på bakgrunn av forslagets store negative konsekvenser for natur og miljø».
Alvorlige inngrep truer Østmarka
I Lørenskog er det Losby bruks skogsbilvei som skal avgjøres av det nye kommunestyret. Den planlagte veien, med snuplasser, velteplasser, drensrør og pukkverk representerer et enormt inngrep som vil skjære gjennom et av Østmarkas mest verdifulle områder og dermed endre selve Østmarkas karakter for all framtid. Bygging av en massiv vei, i et område som av mange oppleves som selve hjertet av Østmarka, vil smerte Østmarka-brukerne mer enn noe annet inngrep i nyere tid. I dette området, som er så vesentlig for utøvelsen av friluftslivet til store folkegrupper både i Oslo og Lørenskog, må hensynet til naturverdiene og friluftslivet veie tyngre enn skogbruksinteressene.
Disse inngrepene er de mest alvorlige som Østmarkas Venner har arbeidet med på flere tiår. Derfor har vi for første gang gått til det skritt å forsøke å kartlegge hva de politiske partiene i de to kommunene mener om disse svært alvorlige inngrepssakene. Du kan lese mer om hva partiene mener i bladet og på våre nettsider.
Rapporter fra det internasjonale naturpanelet og den globale naturavtalen som ble undertegnet i Montreal i desember 2022 viser at verden har en naturkrise. Ett av de viktigste tiltakene er å slutte å bygge ned naturen og ikke hogge skog som har naturverdier. Det vil også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Denne forståelse må fra nå av gjennomsyre natur- og arealpolitikken i Østmarka-kommunene.
En nylig studie fra tidsskriftet Nature som er referert i Aftenposten, viser at politikerne må vurdere andre verdier enn de økonomiske dersom de ambisiøse målene om å bremse naturkrisen og klimakrisen skal nås. Professor Arild Vatn ved NMBU sier at:
– Det er økonomien og markedet som styrer. Men det er politikerne som tillater at det er slik. Det vil være krevende for politikerne å gjøre noe med det fordi markedskreftene er så sterke. Men det er likevel mulig.
Han sier videre at folkelig deltagelse i beslutningsprosessene blir helt avgjørende. Han mener det må lages systemer hvor folk får sagt fra om sine verdier vedrørende natur. Så må disse veie like tungt som de økonomiske verdiene.
Vår undersøkelse viser at flere av partiene fortsatt støtter omfattende inngrep i Østmarka. Dette skyldes nok at de verdsetter skogbrukets og idrettens økonomiske interesser mye høyere enn hensyn til naturen, friluftslivet, naturopplevelsen og reduksjon i utslipp av klimagasser.
Er du medlem av Østmarkas Venner eller bruker av Østmarka, og ønsker å hindre ytterligere inngrep som vil forringe Østmarka for alltid? Da bør du tenke over at det i første omgang er din stemme i kommunevalget som kan være med på å avgjøre Østmarkas framtid!
Denne teksten ble første gang publisert som lederartikkel i ØVs medlemsblad, Nytt fra Østmarka, nr. 3/2024
Mer informasjon:
Østmarkas Venner: Ny handlingsplan for biologisk mangfold: – Fantastisk gode nyheter for naturen i Oslo. Publisert 8. september 2023
