Særlig mot slutten av krigen – fra høsten 1944 og på vinteren og våren i 1945 – ble det også tatt imot mye våpen via slipp fra England, og disse ble lagret på skjulesteder godt gjemt i skogen. Det ble dessuten bygget mange koier og enkle hytter, som fungerte som skjulesteder og mulige kommandoplasser ved en eventuell kommende mobilisering.
Denne artikkelen bygger på flere skriftlige kilder, og de viktigste er nevnt i kildelista. Den aller viktigste kilden er Terje Diesen: «Milorg område 13130», Søndre Aker Historielags Årbok for 1986. Mye av bildematerialet er hentet fra Digitalt Museum, Østensjø lokalhistoriske bilder og eget materiale. Se også referanser ved hvert bilde.
Krigen og Østmarka
Det finnes ikke mange synlige rester etter koier og slipp-plasser i dag. Hyttene er rast sammen og råtnet opp – eller brent av grunneiere etter krigen – og slipp-plassene var ikke markert på andre måter enn ved bluss som ble tent om natta for å vise flyene hvor de skulle slippe lasten. Men ikke alle konteinerne ble funnet eller berget, så noen steder finnes fortsatt rester etter rustne jernbeholdere. Og et og annet rustent blikkrør, blikkbokser eller noen plater fra en vedovn kan det fortsatt være mulig å finne – hvis man er lokalkjent og vet akkurat hvor man skal lete.
Krigsminnene har ikke mange fysiske spor i dag, da aktivitetene i sin karakter var flyktige og lite varige. Vi snakker for eksempel om koier, skjulesteder, øvings- og mobiliseringsplasser, slipp-plasser, traséer for kurer-ruter og flyktningetransporter, mm. Det er viktig å dokumentere det som fortsatt finnes av historie og synlige rester etter denne aktiviteten, før alt gror igjen og skog og vegetasjon dekker alle spor, og før tidens tann har slettet det som fortsatt måtte finnes av synlige rester.
På skistua Vangen er det plassert (deler av) en konteiner fra det første slippet i Østmarka, der Max Manus og Gregers Gram ble sluppet ned og seinere utførte sabotasjeaksjonen på Oslo havn natt til 27. april 1943 (jf. filmen om Max Manus). Denne står nå i stua på Vangen og vitner om krigshistorien. Hvis du ikke vil lete på egenhånd ved Kåterudmåsan, kan du ta en titt på Vangen ved neste anledning.
Tyskerne lot stort sett være å gå langt inn i Østmarka i jakten på motstandsfolka. Noen vil ha det til at de også var litt redde for skogen, og at de ikke var like bekvemme der.
Rester av konteiner fra slippet ved Steinsjøen. I dag på Vangen skistue. Foto: Lars Rogstad.
Men i september 1944 ble det organisert en stor razzia. Flere tusen soldater deltok, og razziaen foregikk i store deler av Østmarka. Flere hytter ble funnet og ødelagt, i alt ni mann ble arrestert, men ingen depoter eller våpenlagre ble funnet.
Det er også viktig å trekke fram at marka under krigen i høyeste grad også var nordmenns fristed fra den grå krigshverdagen. Her kunne man foreta matauk med plukking av bær og sopp samt fisking, her kunne man bade, telte og bare være på tur! Akkurat som i dag!
Synlige kulturminner i dag
I denne artikkelen er det tatt med et utvalg av krigsminner i Østmarka. Utvalget er hverken representativt eller uttømmende, men eksemplene gir kanskje litt inspirasjon til å utforske krigshistorien i Østmarka videre.
Det er ikke så mange synlige kulturminner fra krigens dager i Østmarka i dag, men på følgende steder er det fortsatt synlige rester:
-
- Bjønnebete – informasjonsskilt og «søppel-rester»
- Ørneredet – rester etter ovn, mm
- Spinnheim – fortsatt synlige rester etter selve hytta
- Totem-koia – fortsatt synlige rester etter selve hytta
- Auretjern-koiene – fortsatt synlige rester
- Konteinerne på Kåterudmåsan
- Milorghula ved Smalvann
- Hula ved Åmotdammen
- Nuggerud – teksten «Vi vil ha fred, frihet, ikke diktatur» sammen med et V-tegn ble malt på fjellveggen like sør for Nuggerud. Teksten er seinere frisket opp av Groruddalen historielag.
Rester etter Bjørntjerngruppas koie ved Auretjern, slik det så ut i 2022. Man kan fortsatt se rester etter oppmuringene («kjelleren»). Foto: Lars Rogstad.
Kilder og mer informasjon
Terje Diesen: «Milorg område 13130». Søndre Aker Historielags Årbok for 1986
Terje Diesen: Milorg i Stor-Oslo : distrikt 13s historie. Orion, 1997
Tor Arne Barstad: Pelle-gruppa: sabotører på Østlandet 1944-45. Cappelen, 1987
Christensen, Trygve: Marka og krigen : Oslomarka 1940-1945. T. Christensen, 1993 (eget forlag)
Lørenskogmarka og krigen. Hefte utgitt av Lørenskog kommune, 2018
Thor Sørheim og Skedsmo kommune: Blendingsgardiner og svenskesuppe : Skedsmo i krig og fred 1940-1945 , 1995
Eilert Buer: Fluktruter fra Oslo gjennom Enebakk: krigsårene 1940-1945. Eget forlag, 1999
Max Manus: Det vil helst gå godt (selvbiografi). Faktum forlag, 1988
Rolf Holth: Fra Gasbind til Sten-gun : Mil.org.-tropp 300/13132. Oslo : Norsk Prent L/L, 1947.
Jubileumskåseri ved Einar Ranterud, informasjon ved Svein Holmby: Med NSF-speiderne på Bryn gjennom 75 år.
Even Saugstad: «Østmarka fra A til Å». Frie Fuglers Forlag, Oslo 2022
Sigurd Senje og Finn Erhard Johannessen: «Østmarka». Topografisk forlag, Oslo, 2003
Du kan også lese mer om krigsminner i Østmarka på nettstedet: https://krigenimarka.wordpress.com/
