Usikker is er ikke bra for vinterveier og tunge plankelass, jf. avsnittet om Børtervanna over. Så det er ikke usannsynlig at Plankeveien unngikk den usikre isen ved Skyttenbrua, og heller gikk gjennom søkket øst for Sagåsen i stedet. Vika helt nord i Sør-Elvåga ved Skytten heter da også Stallvika (ref Eithun, 1969). Muntlige kilder referer også til Hansemann «Småhans» Sørli, som visste å fortelle at det var her Plankeveien gikk. Hans Sørli var født i 1916, og det er ikke utenkelig at han har fått overlevert fortellinger om den gamle Plankeveien og transporten gjennom marka.
Det er tydelige oppmuringer og utfyllinger av mindre stein i dråget der traseen gikk ut i Nord-Elvåga. I denne vika er det opprinnelig storsteinet ur, slik at det er sannsynlig at de har fylt opp og jevnet ut for å gjøre det lettere å komme fram på vinterføre, spesielt ved lite snø. Oppmuringene og utfyllingene fortsetter nordover ut i Nord-Elvåga.
Det er tydelige oppmuringer og utfyllinger i den storsteina ura ut i Nord-Elvåga. Foto: Lars Rogstad.
Dette beviser ikke nødvendigvis at Plankeveien gikk i dette dråget; dette kan f.eks. være spor etter en nyere ferdselsåre, men det styrker teorien om at også den gamle vinterveien gikk her.
Sporene etter denne veien kan også være av nyere dato, da det er svært sannsynlig at folkene på Skytten[1] hadde ei båtstø i Nord-Elvåga her, for å lette transporten ut av marka og til naboplassene ved Nord-Elvåga. Vannet var den enkleste ferdselsveien før kjøreveiene kom på slutten av 1800-tallet, og for folkene på Skytten var det opplagt mest hensiktsmessig å ro over Elvåga når man skulle til bygds; enten inn i vika ved Langvassbekken og den gamle rideveien derfra videre til bygda, eller hele Elvåga nordover og videre til bygda ved Nuggerud eller Ellingsrud.
På et flyfoto fra 1946 ser vi tydelig fortsatt et båthus i vika sør i Nord-Elvåga. Vi ser også husene på plassen Tangen.
Plassen Tangen og båthuset i vika sør i Nord-Elvåga, 1946. Foto fra https://kart.finn.no/
Hva så med kartet fra 1802, som jo har markert vinterveien gjennom sundet litt lenger vest? Karttegneren er ikke like presis på dette punktet. Han har tegnet traseen inn på land på vestsiden av Nord-Elvåga, og så over åsen og ned på Langvann. Dette er en lite sannsynlig trase. Særlig åsen ned mot Langvann er ganske bratt og kronglete, og det er lite hensiktsmessig å kjøre tunge plankelass på skrå i denne lia. Karttegneren har vært litt upresis andre steder også; for eksempel er Ødegårdsmosen plassert alt for langt mot vest. Historiske kart er svært viktige kildedokumenter, men som alle kilder må også kart benyttes med sunn kildekritikk.
[1] Skytten ble kjøpt av Aker kommune 1947, og husene ble revet i 1951. Vågheim ble demontert i 1948, og flyttet og gjenoppbygd som kommandantbolig på Lutvann leir.
