Østmarkas Venner (ØV) fikk fredag 10. mars varsel om en hogst og nybygd vei innenfor markagrensa nær nordenden av Lutvann. ØVs tidligere styreleder Steinar Saghaug la ut bilder på Facebook fra veibyggingen, og det viste seg snart at arbeidene ble utført på vegne av Forsvarsbygg. Både Saghaug og ØV kontaktet Bymiljøetaten i Oslo kommune (BYM), som straks stanset veibyggingen.
ØV har krevd innsyn i sakens dokumenter, og etter at vi fikk innsyn hadde vi et møte med Forsvarsbygg 20. mars hvor også Bymiljøetaten (BYM) og Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) deltok. Gjennom dette har vi fått belyst hendelsesforløpet som førte fram mot den ulovlige veibyggingen.
Bymiljøetaten stilte betingelser
Bakgrunnen er at Forsvarsbygg skal bygge et nytt og høyere gjerde rundt sin eiendom ved Lutvann leir. I forkant av valg av entreprenør og anleggsstart ble det 9. desember 2022 holdt et møte mellom BYM og Forsvarsbygg. Forsvarsbygg ber blant annet om tillatelse til å få fjerne trær på Oslo kommunes eiendom i en trasé fra turveien til Lutvann for å kunne komme fram til gjerdet. Det får de lov til, på visse vilkår.
BYM presiserte blant annet at «Det må benyttes terrenggående maskiner, da det ikke skal tilføres masser for å etablere anleggsvei i Marka». BYM presiserte også hensynet til hekkeperioden som starter i april, og hensynet til en viktig naturtype i nærheten av Lutvann. Videre heter det i møtereferatet: «Etter at det er lagt en plan for utførelsen sammen med entreprenør, vil representant for BYM inviteres til befaring og mulighet for å belyse problematiske forhold».
Viktig befaring ble aldri holdt
Forsvarsbygg avholdt et møte med entreprenøren 26. januar, hvor alle forhold knyttet til bruk av Oslo kommunes eiendom fra møte 9. desember blir presisert og referatført. Forsvarsbygg innkalte også BYM til befaring sammen med entreprenøren, men på det aktuelle tidspunktet hadde ikke BYM anledning. Forsvarsbygg sørget ikke for at det ble gjennomført befaring med entreprenøren og BYM på et senere tidspunkt.
Østmarkas Venner mener at dette er en alvorlig svikt i rutinene. Forsvarsbygg mener ikke det, siden underentreprenøren uansett ikke ville vært til stede.
Entreprenøren bruker masser fra Lutvann leir
Underentreprenøren som skulle hogge traséen fra turveien mot gjerdet startet opp arbeidet torsdag 9. mars med å felle trær i henhold til avtalen. Da de så at terrenget er utfordrende for terrenggående kjøretøy, bestemte de seg for å lage en midlertidig anleggsvei og kjørte på fire lastebillass med grus – stikk i strid med hva som er avtalen med BYM og mellom hovedentreprenøren og Forsvarsbygg.
Og det mest tragiske eller ironiske er: Hvor hentet de massene til den ulovlige veien fra? Jo, det var så «beleilig» at det fantes overskuddsmasser fra et arbeid inne på Lutvann leir. Entreprenøren som skulle bli kvitt massene på Lutvann leir – forhåpentligvis på lovlig måte –slapp å kjøre dem vekk og betale for gjenbruk, men «ga» i stedet overskuddsmassene til entreprenøren som ville lage den midlertidige anleggsveien, som altså er ulovlig.
De "kortreiste" steinmassene til den ulovlige veien ble kjørt ut igjennom denne porten. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
Bruk av masser reguleres av lovverket
Det hører med til historien at forurensingslovens paragraf 32 regulerer hva som kan gjøres med masser fra anleggsarbeid. I regelverket heter det at: Den som produserer næringsavfall (i dette tilfellet stein og pukk produsert i Lutvann leir), skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.
Dette betyr at bruk av jord- og steinmasser som fyllmasser kan defineres som gjenvinning dersom massene erstatter materialer som ellers ville blitt skaffet og brukt til formålet. Dette forutsetter at utfyllingstiltaket ville blitt gjennomført uavhengig av tilgangen på overskuddsmasser. For å avgjøre om entreprenørens bruk av steinmasser fra Lutvann leir erstatter bruk av andre materialer må følgende vurderes: Er tiltaket planlagt gjennomført uavhengig av tilgangen på overskuddsmasser? Står mengden masser i forhold til behovet? Og har overskuddsmassen egenskaper som gjør dem egnet til formålet?
ØV mener at svaret på alle disse spørsmålene er nei. Tiltaket var ikke planlagt, mengden er alt for omfattende for formålet, og overskuddsmassene var ikke egnet til formålet.
Derfor har Forsvarsbyggs entreprenører ikke bare forbrutt seg mot markalovens forbud mot bygge- og anleggsarbeid, men også hatt en lemfeldig omgang med forurensingsloven. Forsvarsbygg har erkjent og lagt seg flate angående ulovlig veibygging etter markaloven og det er ØV glad for at de gjør. Men vi er skuffet over at de ikke erkjenner at det er ekstra ille at «deres egne» avfallsmasser fra anleggsarbeid i Lutvannleir – som skulle vært gjenbrukt på et lovlig sted – er brukt til den ulovlige veibyggingen.
Forsvarsbygg vil straks rette opp skadene
Forsvarsbygg erkjente umiddelbart at veien er ulovlig bygget og er opptatt av å rette opp skadene. De opplyste i møte med ØV, OOF og BYM at arbeidet med å fjerne massene på en skånsom måte fra den ulovlige anleggsveien starter med en gang snøen har smeltet (kanskje allerede i uke 13). Forsvarsbygg har hentet inn en ekstra entreprenør med erfaring med naturrestaurering som skal bistå i arbeidet. Når massene er fjernet starter arbeidet med å legge på kvister, greiner og stokker som skal fungere som feste for terrenggående kjøretøy fra turveien og inn til gjerdet.
Arbeidet med gjerdet skal ferdigstilles høsten 2023. Da skal stokker og hogstavfall fjernes. Arbeidet med å revegetere området der anleggsveien ble anlagt starter enten i løpet av høsten 2023 eller våren 2024. Forsvarsbyggs miljøseksjon, som blant annet har arbeidet med restaurering på Hjerkinn, vil utføre arbeidet i samarbeid med Bymiljøetaten.
Stokker og greiner fra hogsten skal nå brukes i kjøretraseen til anleggsmaskinene. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
