I Østmarkas Venners jubileumsbok fra 2016, «Hyllest til Østmarka», forteller Sverre M. Fjelstad om sin læremester Korpås-Olsen, som bodde i ei koie i Skullerudåsen. Han mente for mer enn 75 år siden at hele Oslomarka burde bli nasjonalpark, og han inspirerte Fjelstad til å skrive skolestil om Østmarka nasjonalpark. Drømmen ble relansert av Østmarkas Venner for drøyt 10 år siden, og nå nærmer vi oss målstreken.
Bildet som pryder denne lederen er fra Skogsmåsan, som ligger i Enebakk like ved det største inngrepsfrie skogsområdet som er igjen på sørøstlandet. Bymiljøetaten i Oslo kommune hadde i lang tid planer om å anlegge driftsveier for hogst på begge sider av Skogsmåsan, som er en av de største og mest intakte myrene i Østmarka. Dette ble en vekker for oss og en av mange spirer til nasjonalpark- tanken.
Da markaloven kom trodde vi og mange andre at Marka var «trygg». Så feil kan man ta. Sannheten er at ØV hvert eneste år siden markaloven kom har måttet kjempe, minst like hardt som før, mot store og små inngrep og hogst både i de delene av Østmarka som er i privat eie, og i Oslos kommuneskoger. Sistnevnte kan nå bli lagt inn i en nasjonalpark, sammen med områder som ligger i Nordre Follo.
Markaloven hindrer ikke store inngrep
Mange påstår fortsatt at markaloven gir Østmarka godt nok vern. Det er rett og slett ikke sant. Markaloven er ikke en vernelov som har til hensikt å ta vare på sårbare arter, økosystemene og landskapet. Den verner godt mot ytterligere boligbygging og fastsetter en tydelig grense for tillatt byggesone. Men offentlige infrastrukturanlegg som veier, jernbane, dammer, kraftledninger, trafoer og lignende er unntatt byggeforbudet.
Store idrettsanlegg som alpinbakkene i Marikollen er også unntatt byggeforbudet i markaloven. Her har anleggsarbeidet vart i over seks år, og dette er et av de aller største inngrepene i Østmarka siden en stor høyspentledning delte Østmarka i to på 1980-tallet.
Våren 2022 foreslo Rælingen kommune nok et gigantisk inngrep: De vil bygge en 72 meter bred og 4,8 meter høy dam der Fjerdingbyputten ligger i dag, for å drive noe som best kan karakteriseres som industriell kunstsnøproduksjon. Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige.
Markaloven verner heller ikke skogen. Den verner ikke trær, ikke myrer, ikke orkideer og fioler, ikke dyr og ikke landskap. Markaloven gir kort og godt ikke vern mot skogsdrift. Markaloven hindrer ikke bygging av «moderne» skogsbilveier og flatehogst. I fjor og i år har vi klagd på hogster av de siste naturskogene Rælingen, uten å få medhold. De hogges nå ned for fote.
I år ble Østmarka på nytt rammet av planer om et katastrofalt naturinngrep. Losby Bruk har søkt om å bygge skogsbilvei for tømmerbiler med tilhenger på østsida av Elvåga. Store anleggsmaskiner skal grave og sprenge seg igjennom hjertet av Østmarka. Det er «villmarka » som ungdom har valfartet til for å oppleve eventyret bare inngrepsfri natur kan gi, med sine bortgjemte «hemmelige» plasser, dyreliv, tiurleik og rovfuglreder, som står i fare for å bli utradert. Om veien bygges, innebærer det et meget stort tap for kommende generasjoner.
Vi skal være på lag med tiuren og myrene, fiolene og orkideene, og kommende generasjoner. Foto: Lars Lindland.
På lag med naturen og kommende generasjoner
Når politikerne skal treffe sin endelige beslutning om Østmarka nasjonalpark håper vi de evner å løfte blikket. Dette er i realiteten siste sjanse til å verne et større lavereliggende skogsområde for kommende generasjoner. Det finnes ikke alternative områder, og det kommer ikke flere sjanser. Det er nå eller aldri.
Da er det viktig å huske på at det kun er vern som nasjonalpark som ivaretar helheten: Økosystemene med sine arter og naturtyper, landskapet med koller, sprekkedaler, myrer, innsjøer og vassdrag. Nasjonalpark verner også kulturminnene og tar vare på historien.
Sist, men ikke minst vil en nasjonalpark gi oss mennesker det vi kanskje aller mest trenger både nå og i framtida: anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ved å si ja til nasjonalpark er vi på lag med tiuren og myrene, fiolene og orkideene, vi er på lag med unge mennesker og kommende generasjoner og sikrer dem muligheten til store naturopplevelser. Dette er ikke en sjanse vi kan la gå fra oss i en tid hvor tap av natur er en av menneskehetens største utfordringer.
På vegne av styret i Østmarkas Venner ønsker jeg dere alle en riktig god jul, med et inderlig ønske om at regjeringen vedtar nasjonalpark i Østmarka i 2023!
Denne artikkelen ble først publisert som leder i Østmarkas Venners medlemsblad, Nytt fra Østmarka nr. 4/2022.
