Området mellom Øyeren og Oslofjorden omfatter deler av Alna-vassdraget samt Ljanselvvassdraget, Gjersjøvassdraget, Mjærvassdraget, Børtervassdraget, sju mindre Østmarka-vassdrag som faller ut i Øyeren, og Sagelv-vassdraget.
Hydrologen Lars-Evan Pettersson har undersøkt alle innsjøene i Østmarka og kartlagt hvordan vannet i dem renner videre. Kunnskapen er samlet i et notat som kan lastes ned fra Oslo Elveforums nettside. I notatet har Pettersson også beskrevet både vannkverner og vannmøller, sagbruksvirksomhetens utvikling på 1500- og 1600-tallet, og mye annet.
Mjær-vassdraget er størst
Den hydrologiske kartleggingen ga til dels overraskende resultater. Visste du for eksempel at både Rundvann, Skjelbreia og Steinsjøen i Østmarka tilhører det samme vassdraget, som renner ut i Oslofjorden ved Moss? Alle er en del av Mjær-vassdraget, som er det største vassdraget i Østmarka.
Mjær-vassdraget har en arm som begynner helt inne ved Rundvann og Smalvann nær Østmarkskapellet. Men også Skjelbreia, Kløftetjern og Steinsjøen lenger øst – samt Rolandsjøen, Langen, Våg, Bindingsvann, Holmetjern og Tuggerudtjern – renner ut i Mjær og videre gjennom Hobølelva til Vansjø. Mjærvassdraget drenerer dermed store deler av både Østmarka og Sørmarka, og vannet fra dette store området renner til slutt ut i Ytre Oslofjord ved Moss.
Sagelva på annenplass
Det nest største vassdraget i Østmarka er oppkalt etter Sagelva, som faller ut i Nitelva litt vest for Lillestrøm sentrum og fem kilometer nord for Øyeren. Sagelva er dermed en del av Glommavassdraget.
– Sagelv-vassdraget dannes ved at to mindre elver løper sammen: Ellingsrudelva som kommer fra Elvågavanna, og Losbyelva som kommer fra de innsjørike Losbyskogene, forteller Pettersson.
Dette vassdraget omfatter altså store og små vann som Puttjern, Elvåga, Halsjøen, Mortvann, Drettvann, Skålsjøen, Røyrivann; Nordre, Midtre og Søndre Krokvann; Ramstadsjøen, Åmotdammen, Østbyputten og Blåtjern lenger nord.
Fra Lutvann til Fiskevollen
Ljanselv-vassdraget er det tredje største og begynner ganske langt nord i Østmarka, med Lutvann som den øverste innsjøen, drøyt 200 moh. Vassdragets hovedløp renner deretter gjennom Nøklevann og Skraperudtjern, og det får tilløp via sideelver og -bekker fra blant annet Hauktjern, Kroktjern, Aurtjern, Trollvann og Stensrudvann. Ljanselvas nederste løp går i våre dager gjennom en tunnel som munner ut i Bunnefjorden ved Fiskevollbukta.
Børter-vassdraget drenerer de østre delene av Østmarka til Øyeren og Glomma via en rekke større og mindre vassdrag. Børtervann har to større tilløp, Rausjøelva og Grinderbekken, og i tillegg er det en rekke mindre bekker som faller ut i vannet. Rausjøelva er det største av tilløpene, og det begynner helt inne ved Liseterputten. Derfra renner vannet gjennom Grastjern, Tonevann, Mosjøen og Rausjøen før Børtervann.
Denne trolske bekken ut fra Eriksvann renner ut i Elvåga, slik at vannet herfra blir en del av Sagelv-vassdraget – som ender i Glomma. Foto: Bjarne Røsjø.
266 innsjøer og tjern, minst
Wikipedia har en liste som inneholder 266 navngitte vann og 17 ikke navngitte vannforekomster (per 29. desember 2020) i Østmarka, se nederst i artikkelen.
Forskeren Gunnhild Riise ved NMBU har kartlagt vannkvaliteten i Østmarka og kommet til at Lutvann er det klareste av de som er undersøkt. Lutvann er en stor og dyp innsjø med et forholdsvis lite nedbørsfelt, og det fører til at vannmassenes oppholdstid i Lutvann ligger rundt 10-15 år. Det betyr at lite humus-stoffer tilføres Lutvann, og samtidig får tilførte stoffer tid til å felles ut og legge seg på bunnen.
Solbergvann befinner seg i den andre enden av skalaen, med et vann som er ganske brunt. Dette er interessant fordi de to vannene ligger svært nær hverandre, og begge drenerer ned mot Nøklevann – men likevel er de så forskjellige. Forklaringen er ikke at Solbergvann er forurenset på grunn av menneskelig aktivitet, men fordi det har et ganske stort nedbørsfelt i forhold til selve vannets størrelse. – Da renner vannet raskt igjennom. Humusstoffene rekker ikke å synke til bunnen før vannet renner videre, forklarer Riise.
Oversiktskartet viser hvordan de 13 store og små vassdragene i Østmarka renner. Dokumentet inneholder også mer detaljerte kart over de enkelte vassdragene. Illustrasjon: Lars-Evan Pettersson.
