Da Østmarkas Venner feiret femtiårsjubileum i 2016, med over 40 ulike arrangementer, var jubileumsgudstjenesten i Østmarkskapellet et av de mest besøkte og minnerike arrangementene. Derfor ble den felles gudstjenesten gjentatt både i fjor og i år – og de heldige som har vært til stede alle tre gangene har følelsen av å være med på noe som blir større og større, på så mange måter.
Presten Per Anders Nordengen tok i sin preken utgangspunkt i dagens tekst fra Evangeliet etter Matteus, der det fastslås at i kapittel 7 at «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem». Der fant han straks en sammenheng, fordi dette budet fra loven og profetene tilsier at hele skaperverket og alle Guds skapninger skal behandles så godt som mulig.
Ta vare på mennesker og naturen
– Både mennesker og natur er så sårbare og skjøre. Med Gud som opphav handler det om at vi må ta vare på andre mennesker og naturen, sa Nordengen.
Per Anders Nordengen minte også om den flotte formuleringen som kom fra forfatteren Øyvind Egeland under et av jubileumsarrangementene i 2016: «Vi tar altfor lett på Marka i vår hverdag, de fleste av oss. Vi tar den for gitt. Men den er ikke gitt. Østmarka er gudegitt», sa Egeland.
– Hele skaperverket og alle Guds skapninger skal behandles så godt som mulig, sa Per Anders Nordengen i sin preken. Foto: Bjarne Røsjø.
– Guds forhold til alle sine skapninger og til sitt skaperverk utfordrer oss til engasjement for jorda og menneskene. Gud er ikke substantiv men verb. Han er aktiv, leter, åpner, lukker opp – og Han vil at vi skal være verb og dermed aktive og handlende i verden og i nærmiljøet, sa Nordengen, og fortsatte:
– Når jeg tror på Gud som den gode far for alt og alle, fører det til aktiv nestekjærlighet for både skapninger og skaperverk. Og da ser vi en nær og meningsfylt sammenheng mellom dagens tekst og dagens gudstjeneste, som er en hyllest til Østmarka og skaperverket, sa Nordengen.
Per Anders Nordengen innledet prekenen med å fortelle om et uforglemmelig møte med en tidligere fange på Robben Island, hvor han hadde tilbrakt sju år som fange sammen med blant annet Nelson Mandela. Nå var den tidlige fangen blitt omviser isteden, og han hadde et viktig budskap: Gjør mot andre som dere vil at andre skal gjøre mot dere – om enn med litt andre ord.
– Den tidligere fangen på Robben Island gikk rundt og pekte på oss alle som denne dagen hadde tatt turen til den beryktede fangeøya. «Can you forgive your enemy?» «Klarer du å tilgi fienden din?» spurte han – og de fleste av oss vendte blikket bort da han stilte et så direkte spørsmål, fortalte Nordengen.
Nasjonalparken og skaperverket
ØVs leder Helga Gunnarsdóttir brukte ingen bibelord da hun holdt et kort foredrag før gudstjenesten, men budskapet liknet svært: Vi må ta vare på naturen, og et viktig bidrag i den retningen er å opprette en nasjonalpark i det indre av Østmarka.
– Norges første nasjonalpark, Rondane, ble opprettet i 1962. Hensikten med å opprette nasjonalparker i Norge er å bevare større naturområder, med planteliv, dyreliv og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og gi allmennheten muligheter til å oppleve slik natur, samt å bevare naturverdiene for våre etterkommere. Nasjonalparkene gir videre muligheter for undervisning og forskning i urørt eller nær urørt natur, forklarte Gunnarsdóttir.
Sverre M. Fjelstad skuer utover den etterlengtede nasjonalparken. Foto: Cathrine Søberg.
Hun redegjorde også for at nasjonalparker skal verne en representativ del av naturen vår. Men på tross av det, ligger de fleste nasjonalparkene høyt til fjells eller langt mot nord. På det sentrale Østlandet og i de lavereliggende skogsområdene er det ingen nasjonalparker, men etter hvert har nesten alle fylker fått sin nasjonalpark eller deler av en. Med unntak av Rogaland og Oslo og Akershus.
– Tanken om Østmarka som nasjonalpark er gammel. Sverre M. Fjelstad skriver om sin læremester, eneboeren Korpås-Olsen, som for over 70 år siden mente at «hele Marka bør bli nasjonalpark». Han inspirerte Fjelstad til å skrive stil om «Østmarka nasjonalpark» da han gikk på skolen, fortalte Gunnarsdottir.
En gave til oss alle
I styret i Østmarkas Venner oppsto tanken om en nasjonalpark høsten 2011. I mai 2012 leverte ØV forslaget om en nasjonalpark i Østmarkas til daværende byråd for miljø- og samferdsel Ola Elvestuen (V). For å gjøre en lang historie kort: Nå er den samme Elvestuen statsråd, og under Markadagen ved Skullerudstua søndag 4. mars gikk han opp på en stubbe og fortalte at han hadde bestilt en kartlegging av verneverdiene i Østmarka. Kartleggingen skal gjennomføres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
– Utredningen tar utgangspunkt i Oslo og Ski sine kommuneskoger – grovt sett områdene mellom reservatet og kraftlinja øst for Elvåga. Områder vest for kraftlinja til Sandbakken vil også bli vurdert. Men Østmarkskapellet og området rundt blir neppe en del av utredningsområdet. Jeg avslutter med å si til dere at: En nasjonalpark i Østmarka blir en gave til alle oss og kommende generasjoner og den blir vårt viktigste verktøy for å ta vare på skaperverket!
Musikalsk løft
Den vårlige samarbeidsgudstjenesten i Østmarkskapellet har både i 2016, 2017 og 2018 fått et ekstra løft takket være bidragene fra dyktige musikere. Det første året var det Prinsdal Sangeri som bidro med vakker kormusikk, og det andre året var det oboisten Øyvind Normann som løftet for samlingen. Men i 2018 bidro både Øyvind Normann og koret, ledet av dirigenten Per Frogner, til å gjøre arrangementet til noe unikt. Sammen fremførte de først «Bruremarsj», deretter «Himlen blåner», «Du lyser din fred over barnet», «My life is in your hands» og «Må din vei komme deg i møte».
Til slutt skal også organisten Jan Ørnulf Melbostad nevnes. Han er nemlig krumtappen bak det hele, arrangementets morsomme «toastmaster» og musikalske leder, og medlem av Østmarkskapellets styre – som har vært velvilligheten selv helt siden ØV tok kontakt første gang for tre år siden.
