Okkupasjonshistorikeren Ole Kristian Grimnes var hovedtaler ved årets arrangement til minne om ni unge frihetskjempere som ble ofre for Gestapo i 1945. Milorg-bautaen ved Sarabråten i Østmarka ble reist til minne om dem i junidagene 1946, og det har vært holdt minnearrangementer på stedet hvert eneste år siden den gang.
Milorg-bautaen bærer navnene til ni Milorg-jegere. To av dem ble skutt og drept under Gestapo-aksjoner 13. februar 1945. Seks andre ble fengslet, mens en sjuende var tatt tidligere. De ble alle henrettet på Akershus 17. mars.
Utsatte seg for dødsfare
Professor Grimnes la i sin tale vekt på at de ni Milorg-karene hadde meldt seg frivillig til å delta i sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten, og at de må ha vært fullt klar over hvilken risiko de utsatte seg for. Gjennom de første krigsårene hadde Milorg vært en tilnærmet våpenløs organisasjon, som bare forberedte seg på å gjøre en innsats under den endelige frigjøringen av Norge.
– Men i løpet av 1944 mottok Milorg store mengder våpen som ble sluppet ned fra fly. Samtidig gjennomførte organisasjonen en rekke sabotasjehandlinger. Militariseringen av Milorg førte til en kraftig skjerping av represaliene fra den tyske okkupasjonsmakten. Da det norske statspolitiets sjef Karl Marthinsen ble likvidert i Blindernveien 7. februar 1945, ble det for eksempel kunngjort etterpå at hele 34 nordmenn var blitt henrettet, fortalte Grimnes.
Grimnes mente at vi derfor har god grunn til å tro at Milorg-karene som ble tatt en uke senere, hadde visst at de risikerte livet ved å delta i sabotasjeaksjoner. De satte med andre ord livet på spill med vitende og vilje. Dermed har vi desto større grunn til å hedre dem. Han påpekte også at den samlede motstandsbevegelsen er den største folkebevegelsen Norge noen sinne har hatt.
Døden slo blindt
– Døden slo blindt på den tiden. Også Milorg-karene som slapp unna med livet i behold, hadde utsatt seg selv for stor risiko. Men jeg vil tro at de tenkte på hvorfor nettopp de fikk beholde livet, da de i 1946 satte opp bautaen til minne om sine venner, sa Grimnes.
Minnestunden på Sarabråten ble arrangert av Milorg i 20 år etter 1946. Deretter ble ansvaret overlatt til velforeningen på Bøler, og enda senere til Østmarkas Venner. Arrangementet har flere ganger samlet opptil 500 deltakere, med et ekstraordinært stort oppmøte da Kong Harald V bidro til å samle over 1200 tilhørere i 2001. Neppe noe annet privat arrangement ved andre krigsminnesmerker har vært gjennomført hvert år helt fra krigens tid og har samlet så mange deltakere.
Østmarkas Venners leder, Johan Ellingsen, fant trøst i at verdens ledere bare fire dager tidligere hadde markert D-dagen for invasjonen i Normandie i 1944 og sagt «aldri mer». Men det er fortsatt god grunn til å markere viktigheten av fred, forsoning og ikke-vold på vår lille planet.
– Gjennom min jobb i Norges Vel reiser jeg mye rundt i verden, ofte i konfliktområder som har opplevd store menneskelige lidelser. Jeg synes det er riktig å minne om at det, kanskje i dette øyeblikk, fortsatt foregår overgrep og voldshandlinger som aldri når til medienes førstesider. Og ofrene taler ikke til oss gjennom bautaer reist av de som overlevde. Derfor vil vi i dag legge ned en krans ved bautaen, til minne om disse unge guttene som ofret sine liv for vår framtid, sa Ellingsen.
Arrangør i 48 år
Årets minneseremoni ved Sarabråten ble arrangert i en form som etter hvert er blitt en fin tradisjon, med viktige bidrag fra korene SAS-Singairs og Oslo Telefonikerne samt Østre Aker Musikkorps. Sarabråten er et populært utfartssted og en travel gjennomfartsåre for både turgåere, joggere og syklister, men de fleste har heldigvis folkeskikk nok til å sette ned farten og passere på en diskret måte når et hundretall mennesker er samlet for å minnes de som ga sine liv for at vi skulle få lov til å leve i et fritt og uavhengig Norge.
Det går ikke an å nevne Milorg-bautaen uten å nevne ildsjelen Kai Ekanger, som har stått i spissen for Milorg-arrangementet ved Sarabråten helt siden 1967. Han har med andre ord rekruttert kjente hovedtalere til arrangementet i 48 sammenhengende år, og det er bare to år igjen til han feirer sitt eget femtiårsjubileum ved Sarabråten.
Korene SAS-Singairs og Oslo Telefonikerne rørte tilhørerne blant annet da de sang Nordahl Griegs «Til ungdommen». Østre Aker Musikkorps spilte nasjonalsangen som avslutning på arrangementet.
