– Markaloven er ti år, men kampen fortsetter

Markaloven ble vedtatt torsdag 2. april 2009, og det ble sagt mange flotte ord om både Marka og loven da Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) inviterte til stor jubileumskonferanse på Voksenåsen hotell- og konferansesenter på dagen ti år senere. Flere talere var inne på det samme: Markaloven er ti år gammel, men kampen for Marka fortsetter.

Erik Solheim, som var miljøminister i 2009 og bidro til å banke markaloven igjennom, minte i sitt innlegg om at det hadde vært nesten utelukkende negative oppslag i mediene på den tiden.

– Vi hadde blant annet noen kjente idrettsstjerner som løp rundt og snakket om at loven ville bli en katastrofe, sa Solheim.

Men markaloven ble aldri den glassklokken motstanderne advarte om. Valgerd Svarstad, som er fylkesmann i det som ved årsskiftet ble Oslo og Viken, fortalte blant annet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde hatt 124 marka-relaterte søknader til behandling i 2018. I hele 93 prosent av tilfellene ble søknadene innvilget: Det er ikke «nei til alt», som advarslene gikk ut på.

Paneldebatt under feiringen av markalovens tiårsdag. F.v.: Lier-ordfører Gunn Cecilie Ringdal, Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen, statsråd Ola Elvestuen, skogeier Carl Otto Løvenskiold, ØVs leder Helga Gunnarsdóttir, Skiforeningens generalsekretær Erik Eide, dagens konferansier Andreas Hompland. Foto: ØV.

Fornøyd med loven, ikke med praksis

ØVs leder, Helga Gunnarsdóttir, minte i sitt innlegg om at forgjengeren Johan Ellingsen – som var ØV-leder fra 2011 til 2017 – hadde holdt et skarpt innlegg da lovens femårsjubileum ble feiret. Da loven ble vedtatt trodde Østmarka-vennene nemlig at presset mot Marka ville avta, men slik gikk det ikke i det hele tatt.

– Vårt budskap i dag er derfor ganske likt det vi sa for fem år siden. Da markaloven kom, trodde vi at vi kunne puste ut og konsentrere oss om hyggelige ting som informasjon og turer. Men de senere årene har vi tvert imot sett ett økt utbyggingspress. Boligområder tett opp til grensa, infrastruktur som store trafostasjoner, og beredskapssenter med tilhørende støy. Og enorme idrettsanlegg som Linderudkollen i Lillomarka eller Marikollen i Rælingen med tilhørende veier, sa Gunnarsdóttir.

ØV-lederen presiserte at markavennene er fornøyd med selve Markaloven slik den er og mener at den ikke trenger endring.

– Kanskje med ett unntak: At skogbruket ikke er omfattet av loven, er og blir en stor skuffelse. Vi er dessuten ikke fornøyd med at loven praktiseres for dårlig, for eksempel ved oppfølging og håndhevelse av lovbrudd. Vi ser også mange forsøk på omgåelse av loven, og flere forsøk på svekkelse av loven og forskrifter som er hjemlet i loven, sa hun.

Stor takk til pådriverne

Helga Gunnarsdóttir benyttet anledningen til å minne om at ØV ble etablert for snart 53 år siden. Den gangen var formålet å ta vare på Østmarka, og slik er det også i dag.

– Vi har derfor vært ivrige støttespillere og pådrivere for markaloven. Tre personer fra organisasjonene, som er her i dag, var sentrale pådrivere. Det er Hans Petter Aas fra OOF, Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og vår daværende styreleder Steinar Saghaug. De fortjener alle en meget stor takk, sa hun – og salen applauderte for deres innsats.

Gamle damer har ingen lobbyister

ØV-lederen mener at man ikke trenger være rakettforsker for å forstå at det er veldig ulikt styrkeforhold mellom ulike interessegrupper i Marka.

– Gamle damer og små barn har ingen lobbyister og ingen til å tale sin sak om bevaring av nærskogen. Men den organiserte idretten har ansatte og ressurser og bruker PR-byråer og arkitektfirmaer til å fremme sine utbyggingsinteresser. Men en lykke for én, er ulykke for en annen. Dere leste sikkert innlegget i Aftenposten fra den unge damen her om dagen, som klaget sin nød over at nærskogen hennes ble transformert til slalåmbakke.

Helga Gunnarsdóttir påpekte også at ØV hele tiden må kjempe mot både små og store, og til dels systematiske, eksempler på omgåelse av loven. Det grelleste eksemplet gjelder Marikollen idrettsanlegg i Rælingen, hvor det ifølge reguleringsplanen skulle anlegges en vei/skiløypetrase med maks seks meter bredde inkludert skulder. Men veien ble ekstremt mye større:

– Da byggingen kom i gang høsten 2016, fikk vi sjokk og mange klager fra fortvilte turgåere. Vi fulgte opp saken hos Fylkesmannen og kommunen uten særlig hell. Byggingen av denne veien er et grelt eksempel på overtramp, myndighetsmisbruk og omgåelse av regelverket, sa ØV-lederen.

– Heldigvis har vi også motsatte eksempler, som viser at det går an å etablere idrettsanlegg uten å bryte lover og forskrifter. Skullerud skistadion i Oslo er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres, og vi har støttet oppgraderingen av dette idrettsanlegget. Vi støtter også mange former for tilrettelegging i Marka. Men vi mener fortsatt at en del arealkrevende aktiviteter som ballbaner, klatrevegger, skateboardanlegg og golfbaner, ikke er markabaserte, men typiske urbane aktiviteter som hører hjemme i byen.

Markagrensa ligger fast

Oslos byrådsleder Raymond Johansen hadde inntrykk av at folk flest i stor grad er fornøyd med den eksisterende tilretteleggingen for ulike aktiviteter i Marka, men det er også et økende press for økt tilrettelegging. Det er imidlertid ikke aktuelt å gjøre om store deler av Markas randsone til «aktivitetssoner», som det borgerlige byrådet foreslo i 2014. Det sittende byrådet vil isteden nøye seg med å oppgradere de viktige innfallsportene til Marka, med blant annet bedre skilting og tilrettelegging. Men alle områder skal ikke tilrettelegges! lovte Johansen.

– Oslo er den kommunen i landet som har flest registrerte arter, og de fleste truede artene – og disse må vi beskytte! La det derfor ikke være noen tvil: Markagrensa ligger fast, sa Johansen – i alle fall så lenge det rødgrønne byrådet regjerer i Oslo.

Naturen er en gratis lykkepille

Flere talere på konferansen påpekte at Oslomarka er en ressurs av uvurderlig verdi. Erik Eide fra Skiforeningen sa for eksempel i sitt innlegg at Oslomarka er «klodens viktigste skiområde». Da tenkte han på at Marka er omkranset av kommuner med mer enn en million innbyggere, og mange av dem kan knapt vente med å komme seg ut i Marka så snart det har kommet tilstrekkelig snø.

Men det siste ordet gikk til Dag O. Hessen, som er biolog og professor ved Universitetet i Oslo.

– Det er masse studier som viser hvordan natur – ikke bare villmark men også nærnaturen – senker blodtrykket, senker stresshormoner, senker pulsfrekvensen, øker nivået av lykkebringende hormoner som serotonin. Dette er grunnen til at mange rapporterer om lykke når de er ute i naturen. Naturopplevelser er et gedigent folkehelseaspekt, men dette er et budskap som langt fra er erkjent politisk. Det er jo ikke sånn at natur kurerer alt, men natur er en stor, bivirkningsfri og gratis lykkepille! sa Hessen.