– Se der: En buorm! Et flott eksemplar! jubler Frank Alm Haugen. Intervjueren ser bare en hale som forsvinner i lyngen, men Haugen rekker å konstatere at det er en påfallende mørk hunn. Haugen ser nemlig mer enn de fleste, enten fordi han har skarpere øyne, eller fordi han har lært seg å bruke dem bedre.
Frank Alm Haugen jobber profesjonelt med taksering av kunst og antikviteter, men på fritiden går han gjerne tur i Østmarka. Det gjorde han også en mørk og varm augustkveld i fjor, som alltid med kameraet klart og sansene skjerpet. Turen gikk innover på skogsveien fra Skullerudstua, og etter noen hundre meters vandring kom Haugen til bunnen av Fjelstadbakken. Her var det slalåmbakke fra 1972 til 1990, men det eneste som nå er igjen er en nedslitt varmestue, og en kunstig anlagt dam som visstnok skulle skaffe vann til snøkanonene. Dammen har ikke noe offisielt navn, men la oss kalle den for Fjelstaddammen.
Ideelt for salamandere
Haugen stoppet opp noen minutter ved Fjelstaddammen, og da slo det ham: Dette må være et ideelt sted for salamandere! Her har vi en fin og grumsete dam, og den henger sammen med et myrdrag, som igjen har forbindelse noen hundre meter bort til en annen dam hvor det allerede er funnet salamandere. I krattet bortenfor dammen fant Haugen gamle stubber av den sorten salamandere liker å gjemme seg i om vinteren, og i myrdraget fant han blader av nettopp den sorten som de pleier å legge egg i.
Det var bare én ting å gjøre, og Haugen gjorde det: Han tok fram lommelykta og begynte å granske dammen. Da tok det ikke lang tid før han hadde funnet både storsalamander og småsalamander, og nå er de rødlistede artene i Fjelstaddammen behørig registrert på Miljøstatus-kartet.
– Det er veldig fint for salamandere å ha flere «bosteder» som henger sammen, sånn som her, for da kan de flytte til et annet sted hvis det første blir ødelagt. Håpet er nå at Fjelstaddammen skal bli bedre beskyttet enn den har vært hittil, for det skal ikke mye til før dammen blir ødelagt av grøfting eller andre inngrep, advarer Haugen.
Oslos Amazonas
Området rundt dammen er så yrende fullt av liv at Haugen kaller det for «Oslos Amazonas». Navnet kom til ham en kveld han var her og hørte svartspettens høylytte og jungelaktige skrik, det som i gamle dager varslet uvær og kunne lokke folk så langt inn i skogen at de gikk seg vill. Svartspetten ble også kalt for gjertrudsfuglen, etter et gammelt katolsk eventyr om at folk som følger etter det mystiske skriket kan gå seg vill i skogen. Men Haugen går seg ikke vill, for han kjenner Østmarka som sin egen bukselomme.
Frank Alm Haugen har brukt mye av det siste året til å utforske Oslos Amazonas i detalj, og han blir mer og mer sikker på at området bærer hedersbetegnelsen med rette. I området rundt Fjelstaddammen kan du nemlig finne både storsalamander, småsalamander, hoggorm, stålorm, firfisle, flaggermus, grønnspett, svartspett, flaggspett, flaggermus, og ekorn. Grevlingen og pinnsvinet trives også her inne.
– Jeg ser vel rådyr en gang i uken ved Fjelstad. Elg er det også her. Og så er det frosker og padder, øyenstikkere, vann-nymfer, og sommerfugler. Bakenfor Fjelstad, den gamle husmannsplassen hvor naturfotografen Sverre M. Fjelstads bestefar ble født, har jeg sett mange spennende snyltevepser og biller. Her har jeg også funnet den største buormen jeg noen sinne har sett! Og en gang fant jeg til og med en buorm og to voksne stålormer som varmet seg i det samme hullet i barken på ei bjørk. Like ved siden av der vi så en buorm i dag, forteller Haugen.
Inspirert av Sverre M. Fjelstad
Frank Alm Haugen forteller med en smittende naturglede du må være en stein for ikke å bli påvirket av. Det var nettopp Sverre M. Fjelstad som vekket interessen for alvor, forteller han.
– Vi bodde i Herregårdsveien på Ljan da jeg var liten, bare 100 meter fra skogen og Ljanselva. Det er vel ingen som kan fortelle om naturen slik som Fjelstad gjorde, og det var veldig inspirerende at han fortalte om mange av de samme dyrene jeg kunne oppleve i min egen skog. Han sa blant annet én ting som jeg alltid har vært inspirert av siden: Det er bare å sette seg ned i skogen, og så kan du vente og se hva som kommer forbi. Det finnes liv overalt, hvis du bare har evnen til å slappe av å ta det med ro.
To terrengsyklister halser forbi, mens Haugen speider utover Fjelstaddammen. – Det er sikkert fint å sykle i skogen, men du opplever vel mer av naturen hvis du setter deg ned en stund, kommenterer han.
Vant med å bruke øynene
Frank Alm Haugen er ikke bare en svoren Østmarka-venn; han er også et etablert navn blant kjennere av kunst og antikviteter. Han har nemlig en egen evne til å finne skjulte skatter der også. Én gang fant han, under gjennomgangen av et dødsbo, et julekort tegnet og signert av selveste Edvard Munch. Under gjennomgangen av et annet bo, etter en tidligere landssvik-etterforsker, kom han over ukjente avhørsreferater signert av blant annet landssvikerne Vidkun Quisling, Sverre Riisnæs og Albert Hagelin. Han har mange sånne historier.
– Jeg har en kollega som har kommentert at jeg gjør omtrent den samme jobben, enten jeg takserer et dødsbo eller finner nye arter i naturen. Det handler jo om å SE tingene! Det er kjekt å være i stand til å komme inn i en ukjent leilighet og se at akkurat det maleriet, og den sølvskjeen er verdifull. Det er nok det samme jeg gjør i naturen, ja, sier Haugen.
– Er det noe du ikke har sett i Østmarka ennå?
– Jeg har en liten drøm, og det er å finne slettsnok. Slettsnoken er en varmekjær art som lever i Norge langs kysten fra svenskegrensa til Jæren, og det er ennå ikke gjort sikre påvisninger av slettsnok i Oslo. Den finnes i Bærum, og nå håper jeg å finne den i nærheten av Fjelstaddammen. Da blir nemlig «Oslos Amazonas» enda mer verneverdig, svarer Haugen.
– Og så har jeg tenkt å lete etter en spesiell og sjelden myredderkopp i sommer. Se der – der har vi en som likner! Haugen har plutselig et lite oppbevaringsglass i hånden, og fanger en liten og nokså uanselig edderkopp med samme fingerferdighet som om han skulle være tryllekunstner. – Denne må jeg studere i mikroskop. Kanskje det er den jeg leter etter? undres Frank Alm Haugen.
Frank Alm Haugen er i det hele tatt full av lovord om Østmarka. – Her kan du få mange flotte naturopplevelser, og det er attpåtil helt gratis! I tillegg er marka godt tilrettelagt for mange brukergrupper. Hit inn til Fjelstaddammen er det for eksempel helt greit å komme med rullestol, avslutter han.
Bilder fra «Oslos Amazonas» kan du se her.
