I 2011 foreslo Østmarkas Venner at fire områder i Østmarka skulle vernes etter § 11 i markaloven, den såkalte eventyrskogparagrafen. To av disse områdene ble som kjent vernet av Kongen i statsråd 4. oktober 2013 på grunn av spesielt gode naturkvaliteter for friluftsliv og naturopplevelse. Her finner vi stor og gammel granskog, langstrakte åser med furuskog, kløfter og utsiktspunkter, vakre daler, kulturminner, bekker og vann og et rikt dyre- og fugleliv. Du kan lese mer om prosessen og de to områdene Hauktjern og Spinneren i den nye boka vår.
Turgåere i Nøklevann/Lutdalen-området fikk seg en gledelig overraskelse i høst, da de så at Bymiljøetaten bedrev hogst på gammelmåten med motorsag og hest til utkjøring. Tynningshogsten i Lutdalen ble utført i september, og tømmeret ble kjørt ut i både september og oktober. Det var Bymiljøetatens egne arbeidere Jon Hagen og Roy Holt som utførte hogsten og utkjøringen sammen med hestene Eliz og Maya.
Tynningshogst istedenfor granåker
Øystein Skjær Kolseth, driftsleder i Østmarka hos Bymiljøetaten, forteller at det var tynningshogst som ble utført i Lutdalen. Mye av det som i dag er Hauktjern friluftslivsområde har tidligere vært administrativt vernet av Oslo kommune, og det har derfor ikke blitt drevet skogsdrift i området på mange år.
– Oslo kommune har tidligere utført skogsdrift etter prinsipp om bestandsskogbruk. I granskog har dette ofte betydd flatehogst med påfølgende planting. De siste årene har Oslo kommune imidlertid lagt om hogstformene, og utført hogster som på sikt gir et mer variert skogbilde enn hva bestandsskogbruket gav. Bestandsskogbruket gav ofte et bilde av en «granåker» med lite variert vegetasjon, mens de nye hogstformene gir et flersjiktet skogbilde med en større andel av lauvtrær, forteller Kolseth.
– I Lutdalen, som tidligere var innmark mellom plassene Lutdalen og Lutvangen, ble det for noen tiår siden utført flatehogst og plantet igjen med gran. Dette resulterte i en typisk «granåker». Et slikt skogbilde harmonerer i liten grad med den ellers varierte skogen i Hauktjern friluftslivsområde, tilføyer han.
Slik ser det ut når hogsten gjennomføres skånsomt, med motorsag og hest til utkjøring. Foto: Bente Lise Dagenborg.
Lysere og mer variert skog
Da Bymiljøetaten ble forvaltningsmyndighet for Hauktjern friluftslivsområde, ble det utarbeidet en skjøtselsplan som skal bidra til å øke friluftslivskvalitetene. Noen tiltak utføres årlig, som slått og hogst ved Sarabråten, mens andre tiltak utføres sjeldnere, slik som årets tynningshogst. Litt over halvparten av trærne i granskogen i Lutdalen ble tatt ut i september, og dette har sørget for mer lys. Dette vil føre til en mer variert bakkevegetasjon, og etter hvert sørge for mer innslag av ulike lauvtreslag. Det biologiske mangfoldet vil øke, og skogbildet vil mer variert og i samsvar med det forskning forteller om turfolks visuelle preferanser.
Øystein Skjær Kolseth forteller at motorsag og hest ble valgt framfor store skogsmaskiner fordi Lutdalen er et fuktig skogsområde.
– Derfor var det ikke aktuelt å bruke hogstmaskiner til å hogge skogen og kjøre ut tømmeret. Skogsmaskinene er i dette tilfellet for tunge, og det fuktige terrenget ville ikke tålt denne vekten. Det ville raskt blitt hjulspor. I tillegg er ikke hogstmaskiner smidige nok til å utføre hogsten på en slik måte vi ønsket å gjøre i Lutdalen. Derfor fant vi ut at det ville være best å tynne skogen med motorsag og bruke alternativ tømmerutkjøring. I dette tilfellet egnet hestetransport seg ypperlig. Hesten er smidig, og etterlater seg minimalt med spor. Økonomisk sett er det i dag ikke like lønnsomt å bruke hest som skogsmaskiner, men det var heller intet økonomisk mål ved hogsten i Lutdalen. Målet var jo å skape en variert og friluftslivsvennlig skog. Vi har da også fått noe tilskudd fra Miljødirektoratet siden Lutdalen ligger i verneområdet, tilføyer Kolseth.
Glade vandrere
Både Bymiljøetaten og Østmarkas Venner har fått flere henvendelser fra vandrere som har satt stor pris på å møte hest og tømmerkjørere i skogen.
– Vi mente at bruken av hest til skogsdrift i Østmarka i seg selv kunne være en flott friluftslivsopplevelse for turfolket, og tilbakemeldingene har vært positive! Turfolket setter pris på både resultatet av hogsten, og de synes det er spennende og morsomt å se skikkelige arbeidshester i bruk i Østmarka. Slik kunnskap er også viktig å formidle til yngre generasjoner. Hver senvinter arrangerer Bymiljøetaten derfor skogdager på Sognsvann. Der kan skoleklasser melde seg på en skogdag der de kan oppleve gammeldags skogdrift med motorsag og hestetransport. Dette er kjempepopulært, og det er faktisk venteliste for å delta på dette. Slike opplegg ble ikke tilbudt i Lutdalen, men kan jo være en god idé ved neste anledning.
I følge skjøtselsplanen skal det utføres flere små tynningsdrifter i Hauktjern friluftslivsområde i årene som kommer. – Da skal det også hogges med motorsag. Det er slett ikke umulig at det vil brukes hest til utkjøring da også, sier Kolseth – før han haster videre inn i Østmarka.
