– Denne rapporten er den beste julegaven vi Østmarka-venner kunne tenkt oss! Den fastslår nemlig at verneverdiene i Østmarka er minst like store som vi alltid har trodd, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner (ØV). Venneforeningen har argumentert i en årrekke for at det burde opprettes en nasjonalpark i Østmarka, og det var derfor en gledens dag da en fagrapport fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus bekreftet de store verneverdiene.
Helga Gunnarsdóttir presiserer at i et langsiktig perspektiv vil en nasjonalpark ivareta verneverdiene langt bedre enn dagens markalov. Nasjonalparken vil tilby helsebringende friluftsliv og naturopplevelse til landets største befolkningskonsentrasjon, og kan bli en fantastisk gave til fremtidens generasjoner.
Rapporten med tittelen «Sammenfatning og vurdering av eksisterende kunnskap som beslutningsgrunnlag for oppstart av en verneprosess – Nasjonalpark i Østmarka» ble oversendt Miljødirektoratet 17. desember og offentliggjort samme dag på Fylkesmannens nettsider.
Sverre M. Fjelstad, som tenkte på nasjonalparken for mer enn 70 år siden, skuer utover Østmarka fra Tonekollen. Foto: Cathrine Søberg.
– Hvis min gamle læremester Korpås-Olsen hadde levd i dag ville han vært hoppende glad sier en begeistret Sverre M. Fjelstad da han får høre konklusjonen i Fylkesmannens rapport. Fjelstad er naturfotografen, fjernsynspioneren og forfatteren som blant annet har lagd over 100 naturfilmer på NRK.
– Det er utrolig viktig å få vernet et større skogsområde med tilnærmet opprinnelig natur i lavlandet på Østlandet. En nasjonalpark som vil ligge 20 minutter til en halvtime med buss eller bil fra hovedstaden, blir ekstra verdifull. Nærheten til hovedstadsområdet betyr mye og må derfor vektlegges. En nasjonalpark i Østmarka vil også øke interessen og forståelsen for viktigheten av gammelskog og bli et viktig studieområde for universitetene i området og andre læresteder, sier Fjelstad.
Tilfredsstiller kravene i loven
Med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om naturverdiene i Østmarka, er det Fylkesmannens vurdering at området som er vurdert har kvaliteter som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark når det gjelder «særegne eller representative økosystemer». I regional sammenheng vurderer Fylkesmannen at gjennom opprettelse av nasjonalpark i Østmarka kan det oppnås store og sammenhengende arealer med biologisk gammel skog, særlig på grunn av skogens allerede høye alder.
Ut fra gjeldende praksis for hva som tillates av inngrep i nasjonalparker, antas de to større kraftlinjene på 300 og 420 kV å være for store til å kunne inkluderes i en nasjonalpark. Tilsvarende gjelder de regulerte vannene Elvåga og Børtervanna. Disse større inngrepene bør kunne legges utenfor en vernegrense ved å dele en eventuell nasjonalpark i to eller tre deler. For å oppnå tilstrekkelig god arrondering, vil enkelte inngrep måtte inngå i en nasjonalpark. Dette er imidlertid inngrep som etter dagens praksis for nasjonalparker antas å kunne innlemmes, uten at kravet til fravær av «tyngre naturinngrep» som nevnt i naturmangfoldlovens § 35 utfordres. Fylkesmannen mener også at det, ved behov, bør være mulig å tilbakeføre flere mindre inngrep.
Det er Fylkesmannens vurdering at arealene med viktig natur er store nok til å utgjøre en nasjonalpark i Østmarka, på tross av inngrepene og særlig i kombinasjon med eksisterende verneområder.
Statsråden bestilte en vurdering
Fylkesmannens kartlegging kom i stand etter et initiativ fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Han fortalte på ØVs årsmøte i mars 2018 at han var blitt overrasket da han første gang fikk høre om de store og nokså uberørte naturverdiene som fortsatt finnes rett utenfor Oslo.
En av de vakreste skiløypene i Østmarka krysser Skogsmåsan, ei stor myr rett nord for Skjelbreia. Foto: Espen Bratlie.
Det var for øvrig ikke bare naturverdiene i seg selv som gjorde at han senere engasjerte seg i nasjonalparksaken:
– Det er et mål å ta vare på alle variasjoner av naturtyper og landskap i Norge, og i dag mangler Norge en nasjonalpark som representerer de lavereliggende skogsområdene på Østlandet. Naturverdiene i Østmarka har en annen karakter og er større enn det vi finner i for eksempel Nordmarka. Østmarka inneholder nemlig et sammenhengende inngrepsfritt skogsområde av en størrelse som vi ikke har andre steder på sørøstlandet, sa Elvestuen på årsmøtet.
Veien videre mot nasjonalparken
– I rapporten tar vi for oss eksisterende kunnskap om naturverdier og i hvilken grad området er berørt av inngrep. Vår vurdering er at naturverdiene er store nok og inngrepene av en slik art at Østmarka oppfyller kravene, sier fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien i en pressemelding. Det er altså utelukkende oppfyllelsen av § 35 i naturmangfoldloven som er vurdert i rapporten. Dersom departementet bestemmer at det skal settes i gang en verneprosess, innebærer det noe annet – og mer – enn det å sammenfatte kunnskap i en rapport.
Vangen skistue blir liggende inne i nasjonalparken, men kan drive som før. Foto: Espen Bratlie.
– Da blir det blant annet innhenting av mer kunnskap, behov for å utarbeide konsekvensutredninger og fagrapporter, og ikke minst må involveringen starte. Det er mange ulike interesser knyttet til Østmarka, bl.a. er det et svært viktig friluftslivsområde for veldig mange mennesker. Det er svært viktig at de ulike interessene knyttet til Østmarka får komme på banen med sine synspunkter, og dette vil være en obligatorisk del av verneprosessen, dersom denne settes i gang, sier Lien.
Historien fram til i dag
– Tanken om en nasjonalpark i Østmarka er gammel. I jubileumsboka som Østmarkas Venner utga i 2016 forteller den legendariske naturfotografen og forfatteren Sverre M. Fjelstad om sin læremester, eneboeren Korpås-Olsen, som bodde i sin lille hytte rett innenfor Skullerudstua. Han inspirerte Fjelstad til å skrive en stil om Østmarka nasjonalpark, og da var Fjelstad tenåring. Dette må altså være mer enn 70 år siden, forteller Helga Gunnarsdóttir.
To naturreservater i Østmarka ble vernet i 1990 og 2001, men så ble det dørgende stille rundt vernesaker i Østmarka i mange år. Helt til ØV i 2011 plukket opp Sverre M. Fjelstads gamle tanke, forberedte seg grundig, og presenterte ideen for Oslos daværende miljøbyråd – den samme Elvestuen – i mai 2012.
Deretter har mange gode krefter blant annet snakket med kommunepolitikere i de andre kommunene rundt Østmarka, slik at det nå er politisk flertall for saken også i Rælingen, Lørenskog og Ski.
Stor støtte til nasjonalpark-tanken
Mange friluftsliv- og naturvernorganisasjoner har støttet forslaget, blant annet med et opprop fra 2013. I oppropet ble det blant annet fastslått at Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområdene i denne delen av landet. I Østmarka ligger den siste muligheten.
