Losby Bruk har planlagt en skogsbilvei som vil bli det største inngrepet i Østmarka på mange år, for å få bedre tilgang til over 4000 dekar hogstmoden skog. Det berørte området øst for Elvåga er i dag nærmest jomfruelig.
Veien – og den etterfølgende hogsten – vil berøre en del av Østmarka som fortsatt er veiløst og nærmest fritt for andre inngrep. Østmarkas Venner (ØV) kritiserer blant annet at skogeieren har brukt mye tid og krefter på å planlegge veien, mens den lovpålagte kartleggingen av natur- og verneverdier ser ut til å være gjort på en overfladisk måte.
– Dette fremstår i dag som et intakt naturområde. Slik natur kan best karakteriseres som en «rødlistet» kvalitet som befolkningen nesten ikke får oppleve lenger. Veien ødelegger i tillegg hovedskiløypa fra Mariholtet til Vangen, og flere viktige sommerferdselsårer blir sterkt berørt, påpeker ØV.
Veien og den planlagte hogsten skal foregå i en del av Østmarka som er fritt for store tekniske inngrep. Foto: Lars Lindland.
Kjente og kjære områder
Den planlagte skogsbilveien skal starte ved Bjønnebetveien sørøst for Stokkholtmyra og gå sørvestover via Skråbakkhølet, før den svinger nordover på Svarvestolsbrenna mot Dammyr. Der slutter den i nærheten av løypedelet ved Stakanløypa. Dette er kjente og kjære områder for mange Østmarka-vandrere, både om sommeren og vinteren. Veien vil i store partier følge hovedskiløypa mellom Mariholtet og Vangen, fra Stakanløypa til Bjønnebete.
Gangen i slike saker er at skogeieren sender en søknad til Regionkontor Landbruk, som er et felleskommunalt organ for behandling av land- og skogbrukssaker i Lørenskog, Oslo og Rælingen. Kontoret vurderer søknaden og sender deretter saken ut på høring. Slik fikk Østmarkas Venner (ØV) vite om søknaden i begynnelsen av juli.
Omfattende veianlegg
Losby Bruk har søkt om å få bygge en vei som er 3 860 meter lang og 4,5 meter bred i veiklasse 3. Dessuten skal det anlegges ikke mindre enn sju parkeringsplasser for skogsmaskiner. Hver enkelt av disse vil bli 20 meter lange og 14 meter brede, beregnet fra midten av veien. Tre møteplasser for vogntog skal bygges, disse skal være 25 meter lange og tre meter brede fra veiskulder, det vil si at veien her blir totalt sju meter bred over en strekning på 25 meter. Dessuten skal fire snuplasser som blir 26 meter i diameter anlegges, og på toppen av det hele kommer det tre-fire masseuttak.
Veiens dekningsområde er 4 283 dekar med produktiv skog, og det går frem av søknaden at det sogner om lag 23 000 m3hogstmoden skog til veien.
Ifølge Losby Bruk skal deler av den planlagte veien følge traseen til gamle traktorveier, som skal oppgraderes. Men nær halvparten av strekningen – 1745 meter ifølge Losby Bruks egne dokumenter – utgjør et helt nytt veianlegg. Den planlagte veistandarden forutsetter omfattende inngrep i form av flere fjellskjæringer og steinfyllinger langs hele traseen.
– Sakens omfang og kompleksitet innebærer at en uttalelse fra oss, og for den saks skyld andre berørte organisasjoner, vil kreve mye arbeid. Det er åpenbart ikke mulig å uttale seg på noe fornuftig vis uten å foreta grundige befaringer av områdene som ødelegges, for å kunne gjøre reelle vurderinger av skadene for naturen og friluftslivet, skriver ØV i et brev til landbrukskontoret.
– Vi ser for øvrig at inngrepet nærmest i sin helhet går i et jomfruelig terreng, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Naturverdiene er dårlig kartlagt
De raske befaringene som ØV hittil har hatt anledning til å gjennomføre, tyder på at tiltakshaver har underkommunisert naturkvalitetene i området. Det er blant annet flere storfugl- og orreleiker i nærheten av veien, og de angivelige traktorveiene som skulle oppgraderes klarte vi ikke å finne.
– Store deler av naturen i dette området fremstår som villmark og burde helst vært vernet, mener ØV.
Kartet viser Dammyrveiens planlagte trasé øst for Elvåga. Illustrasjon: Lars Lindland
Høringsfrist i sommerferien
Losby Bruks søknad er svært omfattende og bærer preg av at det har vært holdt flere befaringer, mens saken har vært forberedt i lengre tid. Men da Landbrukskontoret sendte saken på høring 1. juli, ble det lagt opp til det som virket som en «skinnhøring» med innleveringsfrist allerede 5. august.
Veien skal passere Skråbakkhullet, som er et knutepunkt for stier og skiløyper i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.
ØV slo i bordet 4. juli og påpekte det uakseptable i at en så viktig sak skal ha hele høringsperioden lagt til sommerferien, og allerede dagen etter ble høringsfristen forlenget til 1. september. I begynnelsen av august fikk ØV et nytt brev med beskjed om utsatt høringsfrist til 1. oktober.
– Dette er et område med store deler naturskog som i dag fremstår praktisk talt uten inngrep, og det er maktpåliggende å dokumentere hva som går tapt med utbyggingen. Ettersom tiltakshaver selv har bidratt til en slik kartlegging i svært begrenset grad, trenger vi god tid til å gjennomføre våre egne undersøkelser i området. Dokumentasjonsarbeid er krevende og kan ikke gjøres uten befaringer i marken, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Mange nøkkelbiotoper og spesielle områder
Anne Sverdrup-Thygeson, nå professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), var i 2003 skogøkolog i NorSkog. Da gjennomførte hun en kartlegging av nøkkelbiotoper i skog på Losby Bruks eiendommer, på oppdrag fra Losby-brukets skogsjef Erling Bergsaker. Denne kartleggingen førte til at det ble registrert 19 såkalte nøkkelbiotoper, det vil si områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi det inneholder naturtyper eller plante- og dyrearter, signalarter, som er sjeldne i landskapet.
Det ble også beskrevet 10 områder som krever spesielle hensyn: Både større områder som hadde naturskogskvaliteter, og områder som av andre grunner bør ivaretas på en spesiell måte. ØV har hatt kontakt med Sverdrup-Thygeson, og hennes råd er nå at områdets biologiske verdier bør gjennomgås på nytt. – Det kan nemlig ha skjedd mye på 20 år, mener hun.
Saken ble første gang omtalt på Østmarkas Venners nettside 4. juli.
