John Wirkola Dirksen har nylig avsluttet en doktorgrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. – Laserskanning er jo anerkjent i Norge til å taksere skog. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke om informasjonen kan brukes også i økologiske studier. Altså gjenbruk av dataene, forteller Dirksen til forskning.no.
Svaret var ja: Laserskanningen kan blant annet brukes til å påvise den verdifulle gammelskogen i Østmarka, den som har det største biologiske mangfoldet. Skanningen kan også brukes til å påvise flere andre skogstyper, og indirekte kan laseren også brukes til å peke ut hvor de forskjellige fugleartene i området trives best.
Rødt betyr gammelskog
Dirksen har blant annet produsert en serie med fargerike laserbilder av flere områder i Østmarka, som for eksempel Tonekollen.
– Fargen viser i hvilke gjennomsnittshøyder laseren har registrert reflekser fra noe annet enn bakkenivået. Den røde fargen viser at laseren har registrert punkter høyt over bakken, og her finner vi altså de høyeste trærne i Østmarka. Her finner vi også den eldste skogen og det største biologiske mangfoldet. Så går skalaen via oransje, gult og grønt over til blått, som viser reflekser fra bakkenivået eller like over. Hvis du for eksempel har et område med sumpskog uten trær, vil dette fremstå som blått på laserbildene, forteller Dirksen.
John Wirkola Dirksen, som opprinnelig er dansk, er for øvrig en stor Østmarka-entusiast. – Østmarka er et helt spesielt område, med store naturverdier! Jeg har blant annet gått rundt i Østmarka i over en måned for å registrere sumpskog, og jeg blir aldri lei av å gå tur i dette flotte området, sier Dirksen.