Miljø- og samferdselsbyråden holdt et kort innlegg ved starten av årsmøtet, og store deler av talen lød som vakker musikk i de fremmøtte markavennenes ører. Oslos forrige byråd vedtok i september 2015 en kommuneplan som inneholdt planer om «aktivitetssoner» med mange ulike anlegg i de mest brukte nærturområdene i Marka, mot sterke protester fra naturvern- og friluftslivsorganisasjonene. Oslos nye makthavere sa kort etter valget i 2015 at aktivitetssonene skulle skrotes, men etterpå har det oppstått usikkerhet om hva som ligger i de såkalte «friluftsportene» som kanskje kommer isteden.
Da byråden fikk spørsmål om dette fra salen, etterlot hun ingen tvil.
– Vi så under valgkampen at aktivitetssonene kunne innebære store inngrep i naturen og kanskje bringe med seg store inngrep. Dessuten var de dårlig definert. Vi holder på å revidere kommuneplanen nå, og de sonene skal ut! Friluftsportene er noe annet: De handler om veldig enkel tilrettelegging der folk kommer inn til Marka. Det kan være ting som skilt, sykkelstativer, toaletter, det er ikke snakk om store anlegg eller inngrep, sa Berg.
Lan Marie Nguyen Berg er selv innflytter til Oslo – riktignok bare fra Kolbotn – men har merket at det ikke alltid er så lett å finne frem i Marka. – Derfor er vi opptatt av å satse på bedre skilting og tilrettelegging, så man finner frem til de flotte opplevelsene, sa hun.
En løsningsorientert gjeng
Byråden åpnet talen med å beskrive Østmarkas Venner som en konstruktiv og løsningsorientert gjeng.
– Ingen er jo i tvil om hva dere ønsker – nemlig å ta vare på de fantastiske naturopplevelsene og mulighetene til å oppleve uberørt natur nær sagt rett fra T-banestasjonen. Men når det kommer andre interesser på bordet – for eksempel ønsker om å utbedre en turvei gjennom et vernet friluftsområde, så svarer dere med å foreslå alternativer som forsøker å imøtegå bekymringene til de som har vært skeptiske.
– Det er en holdning som jeg setter pris på, og som jeg tror blir lagt merke til, og som jeg også er sikker på at i det lange løp tjener Østmarkas interesser aller best. Hold på den! Sa Berg
Miljø- og samferdselsbyråden minte om at friluftsliv og store naturverdier er en viktig del av vår identitet her i Oslo.
– Nesten ni av ti innbyggere i Oslo oppgir at de bruker Marka, mange av dem også ukentlig og daglig, og de aller fleste oppgir at de søker seg til skogen for å oppleve naturens stillhet og ro. I et samfunn hvor alt går raskere og raskere, det blir stilt flere og flere krav til oss, er jeg overbevist om at dette bare vil bli enda viktigere i årene som kommer.
Ta vare på naturen
Byråden kommenterte deretter Oslo kommunes nye «Behovsplan for idrett og friluftsliv 2017-2027», som bystyret sluttet seg til før sommeren. Planen har fire delmål knyttet til friluftsliv: Oslos unike kvaliteter for naturopplevelser og friluftsliv skal bevares og styrkes, alle skal ha tilgang til gode friluftslivsområder i sitt nærmiljø, byen skal få et sammenhengende turveinett med levende grøntkorridorer, og det skal bli enklere å oppdage og komme seg til nye friluftslivsområder. Et gjennomgående trekk i Behovsplanen er at kommunen skal ta vare på naturen, tilgangen til uberørt natur, og det rike biologiske mangfoldet i kommunen vår.
–Nå i 2017 setter vi blant annet i gang en stor opprusting av de vakre øyene i Oslofjorden blant annet med nye sanitæranlegg og vannforsyning, vi skal også rydde opp i det gamle avfallsdeponiet på Langøyene, det blir flere benker og bord i parker og grøntområder rundt om i byen, vi skal oppgradere Skullerudstua, ny besøksgård på Sørli, og oppgradering av toaletter blant annet ved Ulsrudvann og Nøklevann.
Praktiseringen av markaloven
Byråden kommenterte også kommunens praktisering av markaloven, hvor Bymiljøetaten har fått en del kritikk den siste tiden.
– Jeg og byrådet er veldig tydelige i byrådsplattformen. Vi skal føre en offensiv markapolitikk med en langsiktig og fremsynt forvaltning. Det betyr at kommunen som myndighet, men også som grunneier, skal gå foran som et godt eksempel med å bruke mulighetene som markaloven gir, til å ta vare på det rike biologiske mangfoldet og de fantastiske friluftsmulighetene vi har rett utenfor dørstokken vår her i hovedstaden, sa Berg.
– På mange områder er vi allerede veldig gode. Når det gjelder for eksempel skånsom skogsdrift er Oslo kommune sannsynligvis blant de fremste i landet, som blant annet gjør at tiur og andre dyr og fugler kommer tilbake igjen til skogsområder som tidligere har vært preget av industriskog.
– Jeg hadde forrige uke et møte med ledelsen i Bymiljøetaten hvor jeg tok opp noen av disse sakene, og gjorde det klart at det er uakseptabelt at kommunen ikke har sikret riktig saksgang etter markaloven knyttet til Linderudkollen, sa Berg blant annet.
Nasjonalpark-optimist
Byråden kommenterte også at det har kommet et stemningsskifte i nabokommunene – unntatt i Enebakk – hvor det nå er mye mer støtte til nasjonalpark-tanken enn tidligere.
– Der har ØV hatt en stor finger med i spillet. Jeg har helt siden jeg ble byråd vært opptatt av å ha en god og konstruktiv dialog med alle nabokommunene om denne saken. Jeg tror vi er tjent med å bygge en bred lokal forankring. Dette synes jeg dere også har bidratt konstruktivt til, gjennom deres forslag til et område i Oslos kommuneskog som start på verneprosessen, sa hun.
Årsmøtet fikk også vite at Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en fylkesvis prosess for å supplere nasjonalparkplanen fremover. Miljøministeren har slått fast at Østmarka er aktuell å vurdere i denne prosessen.
– Jeg er derfor fortsatt optimist. Nasjonalpark handler om å ta vare på naturverdier for fremtidige generasjoner, og da får vi heller bruke litt mer tid, mente hun.
ØVs Helga Gunnarsdóttir takket byråd Lan Marie Nguyen Berg etter talen, og overrakte blant annet et eksemplar av boka Hyllest til Østmarka og «buffer til hele byrådet» som takk. Foto: Bjarne Røsjø, ØV.
– Så vil jeg bare helt avslutningsvis skryte av alle dere her i dag, som bruker av deres fritid til å arbeide for friluftsliv og naturvern i Oslo. Dere gjør meg ordentlig stolt av å bo i Oslo. Kommunen kan gjøre mye, men natur- og friluftslivsorganisasjonene spiller en helt avgjørende rolle med å skape felles arenaer, motivere befolkningen til å bruke natur- og grøntområder, og arrangere turer, kurs og møter. Det er også bakgrunnen for at vi har tredoblet tilskuddspotten til frivillige natur- og friluftslivsorganisasjoner sammenliknet med 2015, til 3 millioner kr i år, sa Berg – og fikk rungende applaus for hele talen. De ca. 120 deltakerne på årsmøtet satte åpenbart stor pris på at det nåværende politiske flertallet har mye større sans for naturvern og friluftsliv enn forgjengerne hadde.
