ØV vil undersøke om Børter-hogst er ulovlig

Turgåerne har reagert på en hogst i den nordøstre delen av Børter-eiendommen, nærmere bestemt vest for Fudalen og Bikkjetjern-Helletjerna. Hogsten ble gjennomført i flere omganger, i all hovedsak i 2018. Østmarkas Venner (ØV) har nå skrevet brev til Enebakk kommune og bedt dem undersøke om hogsten er lovlig i henhold til markaforskriften, den norske skogstandarden PEFC og forskriften om berekraftig skogbruk fra 2006.

Kommunen har svart tilbake om at saken vil bli undersøkt. – Vi må dessverre påregne noe tid til befaring av stier og foryngelse, graving etc. da det ligger en god del snø i området, står det i en epost fra Enebakk kommune til ØV.

Hogst på et stort område

Området hvor hogstene er foretatt er meget stort, ifølge brevet fra ØV til Enebakk kommune. Det står igjen kun spredte grupper av trær på koller og rundt myrer, og mye enkelttrær. Det har dessuten vært en utstrakt bruk av gravemaskin for å bedre framkommeligheten for hogstredskapen. Den blåmerkede stien som går igjennom området er delvis restaurert, men er fortsatt preget av hjulspor og store mengder kvist.

Bildet er tatt mot sør. Veien på bildet går sørover mot Auretjern. Foto: ØV.

Hogstflater i blant annet Østmarka bør ikke overstige 30 dekar (daa), ifølge markaforskriften for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner. Forskriften definerer ikke hva som menes med en hogstflate, men en logisk definisjon av flatehogst er at hogsten har fjernet alt økonomisk nyttbart virke på et gitt areal. I dette tilfellet er ikke absolutt alt nyttbart virke fjernet, men det som står igjen er likevel så lite at ØV vil karakterisere hogstene som «åpne hogster» – som er en mild form for flatehogst.

Det området som er hogd i Børterskogen er så stort at det åpenbart overstiger markaforskriftens tillatte arealstørrelse på 30 dekar. ØV ber derfor Enebakk kommune vurdere om hogsten er utført i henhold til regelverket.

Kantsonene kan være for små

Det er ikke bare størrelsen som turgåerne og Østmarkas Venner har reagert på: ØV ber også kommunen vurdere om kravene til bevaring av kantsoner er overholdt. Markaforskriften presiserer blant annet at kantsoner har en rekke økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til friluftsliv, naturmiljø og landskap.

Markaforskriften sier blant annet at det skal settes igjen kantsoner mellom de enkelte hogstflatene for å begrense flatestørrelsen. Også Forskrift om berekraftig skogbruk har bestemmelser om kantsoner; der heter det blant annet at «.. ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på». Ved hogsten på Børtereiendommen er det satt igjen grupper av trær, men ØV mener at dette ikke kan karakteriseres som tilfredsstillende kantsoner i forskriftenes forstand.

Forskriften om berekraftig skogbruk fastslår også at skogeieren skal gjennomføre «nødvendige tiltak» for å sikre tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Skogeieren kan da plante ny skog innen tre år etter hogsten, eller sette igjen tilstrekkelig med frøbærende trær for å legge til rette for naturlig foryngelse. ØV anmoder kommunen om å kontrollere at slike krav blir fulgt opp. I dette tilfellet er det for stor avstand mellom gjenstående frøbærende trær til å sikre en naturlig foryngelse, og skogeieren har ikke plantet til skogen etter tidligere hogster.

ØV har fått opplyst at den blåmerkede stien gjennom hogstfeltene var delvis forsvunnet på grunn av hogsten, men nå er den ryddet av frivillige fra DNT og Flyktningeruta. Organisasjonen anmoder derfor kommunen også om å vurdere om grunneiers plikt til å rydde stiene etter markaforskriftens §3 – 5 er overholdt.