Nå starter den formelle verneprosessen fram mot nasjonalpark i Østmarka

At den formelle verneprosessen starter, innebærer blant annet at alle interesserte skal få si sin mening om en nasjonalpark i Østmarka. De første anledningene blir at Fylkesmannen arrangerer digitale innspillsmøter 27. og 29. oktober. I disse møtene vil arbeidet og prosessen presenteres, og publikum får anledning til å stille spørsmål og komme med sine innspill til oppstartsmeldingen og det videre arbeidet.

I tillegg skal Fylkesmannens representanter stille opp i Østmarka tre lørdager i løpet av høsten, slik at alle kan få anledning til å møte dem. Tid og sted for disse møtene vil bli kunngjort på Fylkesmannens nettsider.

– Viktig og gledelig nyhet

– Østmarka er et av Oslos viktigste friluftsområder. Derfor ønsker vi at så mange som mulig kommer med sine innspill og tanker for å verne deler av Østmarka som nasjonalpark, sier fylkesmann i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland, i en pressemelding som ble offentligjort 7. oktober. Fylkesmannen har også publisert en visuell presentasjon og et mer utfyllende dokument om saken.

– Vi ønsker at så mange som mulig kommer med sine innspill og tanker for å verne deler av Østmarka som nasjonalpark, sier fylkesmann i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland. Foto: Fylkesmannen.

– Dette er en viktig og gledelig nyhet, fordi oppstart av den formelle verneprosessen er kanskje det aller viktigste skrittet på veien mot en nasjonalpark. Bedre 90-årsgave kunne ikke Sverre M. Fjelstad få, og jeg vet at han er strålende fornøyd med gaven. Det er åtte år siden vi foreslo at det skulle etableres en nasjonalpark i det indre av Østmarka, og nå ser vi resultatene av et langsiktig arbeid, understreker Helga Gunnarsdóttir.

Den opprinnelige planen var at det skulle gjennomføres folkemøter i denne prosessen, men på grunn av korona-situasjonen vil Fylkesmannen satse på digitale møter isteden. – Vi håper det blir tatt godt imot, tilføyer Svarstad Haugland.

Store naturverdier

Fylkesmannen fastslår i pressemeldingen at Østmarka har store naturverdier og en rik kulturhistorie, og er svært mye brukt av både de som drar dit for å trene og nyte friluftslivet og for andre som kanskje har arbeid, bolig eller hytte i området.

Under verneprosessen vil det bli vurdert alternative vernegrenser og -former ut fra verneformål, tekniske inngrep som veier og demninger, og geografisk avgrensing. Verneprosessen skal også vurdere eventuell tilbakeføring av enkelte tekniske inngrep. Fylkesmannen vil videre gjennomføre faglige utredninger innenfor flere tema som det er viktig å belyse før det eventuelt fattes et vedtak om vern. Dette går på bruk, verneverdier, næring, kultur med mer.

Fylkesmannen har hatt og ønsker fortsatt å ha dialog med alle kommunene i Østmarka, og det er i ferd med å bli opprettet en referansegruppe med kommunene. Fylkesmannen vil også sende epost og brev til kommuner, grunneiere, foreninger og organisasjoner som er berørt av prosessen. I tillegg ønsker Fylkesmannen innspill fra folk flest, for eksempel på disse spørsmålene:

Det er anledning til å komme med skriftlige kommentarer innen 15. desember. De som ikke bruker denne anledningen til å gi innspill til prosessen, vil få en ny mulighet til å si sin mening når et konkret verneforslag kommer på høring.

Veier og demninger opprettholdes

I forbindelse med oppstartsmeldingen benytter Fylkesmannen anledningen til å minne om de føringene som kom fra Klima– og miljødepartementet mens Ola Elvestuen var statsråd:

– Det er veldig bra at Fylkesmannen presiserer at veiene til Vangen og Rausjø samt de nevnte demningene skal opprettholdes. På dette feltet har enkelte nasjonalpark-motstandere forsøkt seg med desinformasjon, men det blir ikke mulig heretter. Dermed ligger alt godt til rette for en saklig og faktabasert diskusjon, sier Helga Gunnarsdóttir – og tilføyer:

– Det viktige nå er at folk diskuterer og gir innspill til det fylkesmannen ønsker innspill på. Som Elvestuen understreket på Vangen i fjor, bør diskusjonen framover ikke dreie seg om ja eller nei til nasjonalpark, men om:Hvordan skal vi verne, hvor stort område, og hvilke forskrifter vi skal ha?

Nasjonalparker er turistattraksjoner

Fylkesmannen har også publisert et mer utfyllende notat om Østmarka og verneplanarbeidets oppstart. Der presiserer etaten blant annet at det er etablert nasjonalparksentre med statlig godkjenning og driftstilskudd ved en rekke nasjonalparker.

– En nasjonalpark i det sentrale Østlandsområdet vil kunne bli en merkevare som har relativt sterk tiltrekning for turister og besøkende. Dette vil kunne åpne for lokal og regional verdiskapning, heter det i notatet.

Nordre Follo kommune og «skogvokter» Reidar Haugen har tatt så godt vare på kommuneskogen at den kan bli nasjonalpark. Her høststemning ved Svartoren. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Det er imidlertid også viktig at man er oppmerksom på praktiske utfordringer med mer besøk og at man har god oppfølging fra forvaltningsmyndigheten og en stedstillpasset tilrettelegging og naturveiledning, for å unngå slitasje og forstyrrelser. Dette utredes normalt i en besøksstrategi som er en del av forvaltningsplanen

Området som nå skal utredes er kommunale eiendommer som tilhører Oslo og Nordre Follo kommuner. Deler av Oslo kommunes eiendom (Rausjømarka) ligger i Enebakk kommune. I tillegg er eksisterende Østmarka naturreservat inkludert i utredningsområdet.

I 2018 ble det besluttet at regjeringen ville utrede om de naturfaglige verdiene i Østmarka kvalifiserer til status som nasjonalpark. Både Fylkesmannen og Miljødirektoratet vurderte dette, og den 14. november 2019 ble det offentliggjort at regjeringen starter prosessen for å etablere en nasjonalpark i Østmarka.

– En nasjonalpark i Østmarka vil bidra til å ta vare på naturverdiene og sørge for at denne bynære skogen forblir et attraktivt og viktig område for friluftslivet i Osloregionen. Nasjonalparker beskytter vår mest verdifulle og sårbare natur for fremtidige generasjoner, sa daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen den gangen.