– Det er vanskelig å se på et vanlig kart hvordan de ulike vassdragene i området mellom Oslofjorden og Øyeren renner, for geologien i dette området er jo ganske kronglete. Det var en av grunnene til at jeg begynte å lage denne oversikten, forteller Lars-Evan Pettersson. Han har utgitt et notat som beskriver de til sammen 13 store og små vassdragene som befinner seg mellom Oslofjorden og Øyeren. Notatet er et oppkomme av informasjon om både vassdragene og deres tilhørende industri- og kulturhistorie.
Lars-Evan Pettersson er stockholmare med universitetsutdanning fra både hjembyen og Uppsala. I 1972 kom han til Norge og ble ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Der jobbet han som hydrolog med flomvarsling i ferskvann som et spesialfelt i nærmere 40 år, til han ble pensjonist i 2014.
– Jeg har bodd på Nordstrand sammen med min kone siden 1976, og vi har gått mye på tur i Østmarka helt siden da. Det varte ikke lenge før jeg ble interessert i å kartlegge hvordan vannet renner i dette området, forteller Pettersson.
Østmarka med hydrologblikk
Lars-Evan Petterssons notat med tittelen Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren er altså resultatet av flere tiårs detektivarbeid og vandringer med «hydrolog-blikk» i Østmarka. Opplysningene om områdets mangfoldige industri- og kulturhistorie har han funnet i en rikholdig samling med skriftlige kilder. Her kan du derfor lese om både vannkverner og vannmøller, sagbruksvirksomhetens utvikling på 1500- og 1600-tallet, og mye annet.
Lars Evan Pettersson er et aktivt medlem i Miljøprosjekt Ljanselva, som er en del av Oslo elveforum. I september 2020 ble notatet hans publisert på Oslo elveforums nettside, og der er stadig flere Østmarka-entusiaster i ferd med å oppdage det.
Store og små vassdrag
Området mellom Øyeren og Oslofjorden omfatter deler av Alna-vassdraget samt Ljanselvvassdraget, Gjersjøvassdraget, Mjærvassdraget, Børtervassdraget, sju mindre Østmarka-vassdrag som faller ut i Øyeren, og Sagelv-vassdraget.
– Det er Mjær-vassdraget som er størst i dette området, både i utstrekning og vannføring. Det er jo ikke store forskjeller i nedbør i dette området, så vassdraget med det største arealet har også den største vannføringen, forklarer Pettersson.
Mange Østmarka-vandrere kan få seg noen overraskelser i Petterssons beskrivelse, for der framgår det blant annet at Mjær-vassdraget har en arm som begynner helt inne ved Rundvann og Smalvann nær Østmarkskapellet. Men også Skjelbreia, Kløftetjern og Steinsjøen lenger øst – samt Rolandsjøen, Langen, Våg, Bindingsvann, Holmetjern og Tuggerudtjern – renner ut i Mjær og videre gjennom Hobølelva til Vansjø. Mjærvassdraget drenerer dermed store deler av både Østmarka og Sørmarka, og vannet fra dette store området renner til slutt ut i Ytre Oslofjord ved Moss.
Det nest største vassdraget i Østmarka er oppkalt etter Sagelva, som faller ut i Nitelva litt vest for Lillestrøm sentrum og fem kilometer nord for Øyeren. Sagelva er dermed en del av Glomma-vassdraget.
– Sagelv-vassdraget dannes ved at to mindre elver løper sammen: Ellingsrudelva som kommer fra Elvågavanna, og Losbyelva som kommer fra de innsjørike Losbyskogene, forteller Pettersson.
Dette vassdraget omfatter altså store og små vann som Puttjern, Elvåga, Halsjøen, Mortvann, Drettvann, Skålsjøen, Røyrivann; Nordre, Midtre og Søndre Krokvann; Ramstadsjøen, Åmotdammen, Østbyputten og Blåtjern lenger nord.
Denne blide skiløperen er på Sør-Elvåga en vakker dag i februar. I bakgrunnen skimter vi demningen som ble bygd i 1964 og gjorde denne delen av vassdraget til drikkevannskilde for Oslos befolkning. Den naturlige dreneringen av Elvåga går ellers mot nord. Foto: Bjarne Røsjø.
Fra Lutvann til Fiskevollen
Ljanselv-vassdraget begynner ganske langt nord i Østmarka, med Lutvann som den øverste innsjøen, drøyt 200 moh. Vassdragets hovedløp renner deretter gjennom Nøklevann og Skraperudtjern, og det får tilløp via sideelver og -bekker fra blant annet Hauktjern, Kroktjern, Aurtjern, Trollvann og Stensrudvann. Ljanselvas nederste løp går i våre dager gjennom en tunnel som munner ut i Bunnefjorden ved Fiskevollbukta.
Børter-vassdraget drenerer de østre delene av Østmarka til Øyeren og Glomma via en rekke større og mindre vassdrag. Børtervann har to større tilløp, Rausjøelva og Grinderbekken, og i tillegg er det en rekke mindre bekker som faller ut i vannet. Rausjøelva er det største av tilløpene, og Pettersson forteller at dette vassdraget begynner helt inne ved Liseterputten. Derfra renner vannet gjennom Grastjern, Tonevann, Mosjøen og Rausjøen før Børtervann.
Dette er de beskjedne restene etter oppdemningen som gjorde Nordre, Midtre og Søndre Kjerrmåsatjern til en stor vannflate under fløtinga på 1800-tallet. Foto: Bjarne Røsjø
Minner etter tømmerfløtingen
Grinderbekken har sine kilder i Rælingen før den finner fram til Børtervann. Så å si hele Grinderbekkens nedbørfelt ligger innenfor Østmarka naturreservats grenser.
Ved utløpet av Grinderen kan man ennå se rester etter en dam, og Pettersson har funnet ut at det har vært hele fem demninger mellom Grinderen og Børtervann. Dette måtte til for at det skulle være mulig å fløte i bekken. Det var særlig under stordriften tidlig på 1900-tallet, like etter at Anders H. Kiær & Co. kjøpte skogområdene, at det var mye tømmerfløting i Grinderbekken.
Lars-Evan Pettersson har også dokumentert tømmerfløtingen i andre deler av Østmarka, samt de mange sagene, møllene og industrianleggene som har satt sitt preg på Østmarka.
Han har blant annet funnet restene etter demningen som gjorde det som i dag er Søndre, Midtre og Nordre Kjerrmåsatjern til ett større vann. Den demningen lå like nedenfor samløpet mellom bekkene fra Midtre og Søndre Kjerrmåsatjern, altså bare et par steinkast fra dagens mye brukte skogsvei mellom Bysetermåsan og Vangen.
Flomberegninger i Østmarka
Lars-Evan Pettersson har ikke bare vandret rundt i Østmarka på fritiden, han har også utført flomberegninger for Oslo kommunes vann- og avløpsetat (OVA). Dette ble gjort i forbindelse med at OVA skulle ruste opp dammene ved utløpene fra Mosjøen, Svartoren, Rausjø og Bindingsvann.
– Slike dammer skal dimensjoneres for å tåle en 500- eller 1000-årsflom, men i de siste årene har vi også tatt hensyn til klimaendringene. Alt tyder jo på at vi kommer til å få kanskje 20 til 40 prosent større flommer i store deler av Norge, og dette gjelder også for Østmarka, kommenterer Pettersson.
Lars-Evan Pettersson har undersøkt alle innsjøene mellom Oslofjorden og Øyeren, og kartlagt hvordan de renner. Foto: Bjarne Røsjø.
– Du har åpenbart gått mer i Østmarka enn kanskje de fleste andre. Har du et favorittsted?
– Nei, det er jo så mange fine steder i Østmarka! Men noe av det som er aller finest, er å gå på ski gjennom Svartdalen, svarer Pettersson.
– Jeg går også gjerne på skøyter innover i Losbyvassdraget, for eksempel til Søndre Krokvann og Grinderen. Dessuten har jeg drevet mye med orientering, og de detaljerte orienteringskartene har vært fine å ha når jeg skulle oppsøke de mindre «trafikkerte» delene av Østmarka, tilføyer han.
Lars-Evan Pettersons notat kan lastes ned fra Oslo Elveforums nettside:
Oslo Elveforum: Vassdrag i Øst- og Sørmarka
