– Dammyrveien skal ikke avgjøres med grunnlag i skogbrukshensyn alene

Kommunestyret i Lørenskog avviste 15. mai i år Losby Bruks søknad om å bygge en ny skogsbilvei i Østmarka øst for Elvåga: Hele 38 av de 47 politikerne sa «nei» til planene om den såkalte Dammyrveien. Losby Bruk har klagd på vedtaket, og saken kommer til behandling i kommunens utvalg for miljø, samferdsel og tekniske saker allerede 5. september. Deretter kan kommunestyret behandle klagen 18. september.

Kommunedirektøren i Lørenskog har innstilt på at kommunestyret skal opprettholde sitt vedtak om å avvise Losby bruks søknad om å bygge en fire kilometer lang vei for tømmertrailere i Østmarka. Saksfremlegget gir imidlertid liten støtte til de politisk valgte myndighetene. Østmarkas Venner mener at saksframlegget tvert imot snakker ned vedtaket, uten å løfte frem viktige hensyn som vedtaket ivaretar.

Forbauset over saksframlegget

Kommunedirektøren vurderer altså – under tvil, som det står i saksframlegget – at kommunestyrets vedtak fra mai skal opprettholdes.

Styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner (ØV) er forbauset over at kommunedirektøren i sitt saksframlegg utelukkende vurderer Losby Bruks vei-søknad med hensyn til skogbrukets behov.

– Vi er enige i at kommunestyrets vedtak skal opprettholdes. Lokalpolitikernes prioritering i vedtaket er tydelig og bygger på rettslig relevante hensyn. Saken gjelder et stort tiltak innenfor markalovens virkeområde – dette er jo i Oslomarka – og da kan man ikke unngå å ta inn over seg at en rekke hensyn og interesser kommer inn i bildet. I et slikt lys blir det nokså opplagt at kommunestyret er i sin fulle rett til å avslå vei-søknaden, påpeker Gunnarsdóttir.

ØV-lederen sier at dette kan virke som spissfindigheter, men i denne saken er kombinasjonen av jussen og politikken veldig viktig. Statsforvalteren fatter det endelige vedtaket i klagesaken: Derfor er det viktig at kommunens administrasjon leverer et dokument med en solid argumentasjon som støtter opp om kommunepolitikernes gode og skjønnsbaserte vedtak.

– Kommunestyret har veiet hensynet til skogbruket opp mot hensynet til inngrepets størrelse, påvirkningen på naturen og friluftslivet og konkludert med at: «Hensynet til naturen og landskapet i dette området veier tyngre enn hensynet til landbrukets behov for skogsbilvei», tilføyer hun.

– Hensynet til natur og friluftsliv kan gå foran skogbruket

ØV-lederen støtter seg til en vurdering fra juristen Fredrik Holth, som er ekspert på saker som handler om arealforvaltning og plan- og bygningsloven og dosent ved Institutt for eiendom og juss ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Da Holth holdt foredrag på et informasjonsmøte om Dammyrveien-saken 14. februar i år, påpekte han blant annet at hensynet til natur og friluftsliv, ifølge markaloven, faktisk skal gå foran hensynet til skogbruket når ulike interesser står mot hverandre.

Fredrik Holth viste til markalovens formålsparagraf, der det står at:

«Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål».

Også i landbruksveiforskriften skal det også «legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv».

Kommunepolitikerne har gjort en god avveining

Losby Bruks skogforvalter Erling Bergsaker skriver i klagen på kommunestyrets vedtak at «kommunestyret fremstår som abdisert i forhold til rollen som lokal landbruksmyndighet» i denne saken. – Det er å snu saken fullstendig på hodet. Politikerne har gjort en fremragende jobb i saken, og de har fattet et vedtak som er gunstig for både naturen og friluftslivet i generasjoner framover, mener Helga Gunnarsdóttir i ØV.

ØV-lederen peker også på kommuneloven, hvor det blant annet står (i paragraf 13-1) at «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak».

– Det er ikke opplagt at denne saken er forsvarlig utredet, når viktige hensyn og interesser ikke er med i selve saksframlegget. Administrasjonen i en kommune plikter også å synliggjøre skillet mellom juss og politikk i en konkret sak, da dette skillet i realiteten definerer politikernes handlingsrom. I dette tilfellet virker det åpenbart at politikerne er i sin fulle rett når de sier «nei» til Dammyrveien, kommenterer Gunnarsdóttir.