Det er vanskelig å overdrive Sigmund Hågvars engasjement og betydning for naturvernet i Norge. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) gjorde det i alle fall ikke, da de nominerte ham til Bonnevie-prisen – Norsk Biologforenings hederspris – i 2021:
– Hågvar har nedlagt en innholdsrik, lang og meget verdifull virksomhet for norsk natur og for biologifaget i norsk offentlighet som forsker, forvalter, formidler, foreningsaktivist og forteller. Han har helt fra sin tidlige akademiske karriere og til denne dag vært aktiv på mange plan: I det vitenskapelige organisasjonsliv og i foreninger innen naturvern og friluftsliv, skrev NOA. Bonnevie-prisen er en forskningspris som er opprettet til ære for Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor.
Hågvar fylte 80 år mandag 2. september. – Alle vi i Østmarkas Venner gratulerer Sigmund med dagen og hyller ham for innsatsen for naturvernet i Norge og i særdeleshet i Østmarka, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner (ØV).
Sigmund Hågvar fikk tildelt Bonnevie-prisen under Norsk Biologforenings årskonferanse 12. november 2021. Foto: Elina Melteig, Titan/UiO.
Avgjørende innsats for Østmarka nasjonalpark
Det vanket mange lovord også da årsmøtet i ØV 18. april 2024 utnevnte Hågvar til nytt æresmedlem i organisasjonen:
– Sigmund Hågvar har gjort et helt avgjørende faglig arbeid i styret i ØV. Han har vært sentral i nasjonalparkarbeidet med sin enestående innsikt, bidrag til faglige utredninger, uttalelser, artikler i medlemsbladet og kronikker med mer, het det i begrunnelsen som ble lagt fram for årsmøtet.
– Han var den som først så muligheten for en todelt nasjonalpark, og det åpnet muligheten for å verne et mye større område. Med sitt presise, perfekte og til tider poetiske språk, har han vært særdeles viktig i arbeidet. Hågvar har satt ord på naturens egenverdi, naturopplevelsen og betydningen for vår fysiske og ikke minst mentale helse, tilføyde Gunnarsdóttir.
Du kan lese mer om Hågvars innsats for Østmarka nasjonalpark i dette referatet fra ØVs årsmøte i 2024 og i en lang rekke artikler på ØVs temasider om saken.
Det hører med til historien at Hågvar fortsatt er svært aktiv: Han har vært styremedlem i NOA i mange år, og har vært styremedlem i ØV siden mars 2011. Så sent som i uka før 80-årsdagen var han guide for en amerikansk forsker som skulle til Hardangerjøkulen.
– Det er jo en stor naturopplevelse å komme inn til en sånn bre. Samtidig trekker den seg så hurtig tilbake at vi kan se de pågående klimaendringene helt konkret. Den amerikanske forskeren studerer hvordan livet vandrer inn på de områdene som blottlegges når breen trekker seg tilbake, forteller Hågvar.
ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir og Sigmund Hågvar på årsmøtet i 2024, da Hågvar ble utnevnt til æresmedlem. Foto: Bente Lise Dagenborg.
Opplevde eventyret som 4-åring
Mange av våre mest kjente naturvernere har hatt en livslang interesse for temaet, og Hågvar er ikke noe unntak. Han ble født 2. september 1944 og bodde de første fem årene i Bergen sammen med foreldrene og to brødre. Faren var veldig opptatt av at barna skulle lære naturen å kjenne, og han lærte sønnene blant annet å ale opp sommerfugler.
– Jeg husker at jeg som 4-åring klekte min første neslesommerfugl! Å se dette underet, at en skapning kan forandres fra puppe til flott sommerfugl fra én dag til en annen, gjorde et veldig inntrykk. Det er jo en eventyrlig forvandling, forteller Hågvar til ØV.
Han tilføyer at naturinteressen må ha vært der helt fra fødselen av, og den har aldri gitt seg.
– I dag føler jeg meg veldig heldig som er blitt så gammal! Jeg er også heldig fordi jeg har en god kone og både barn og barnebarn rundt meg. Samtidig har jeg fått lov til å jobbe med naturvern i mange forskjellige sammenhenger. Det har vært et privilegium å få holde på med noe som gir så mye mening, forteller Hågvar.
Et stort øyeblikk i arbeidet med nasjonalparken: Ap-politikerne Frode Jacobsen og Espen Barth Eide (t.v.) kom til Sandbakken 22. juni 2022 for å fortelle at regjeringen ønsket en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka. ØVs Sigmund Hågvar (t.h.) tok imot den gledelige nyheten, mens NRKs reportasjeteam dokumenterte begivenheten. Foto: Bjarne Røsjø.
Ansatt i verdens første miljøverndepartement
Sigmund Hågvar har hatt meningsfylte jobber ved både Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, Universitetet i Oslo og Skogforsk. Han var på plass som saksbehandler da verdens første miljøverndepartement ble opprettet 8. mai 1972 med botanikeren Olav Gjærevoll som verdens første miljøvernminister, og jobbet der fram til 1975. Dette var lærerike og arbeidskrevende år: Hågvar jobbet blant annet med det fremtidige vernet av flere store våtmarkssaker som Øra-deltaet ved utløpet av Glomma i Fredrikstad, Nordens største innlandsdelta ved Nordre Øyeren, og Åkersvika i Hamar.
– Alle disse tre deltaene er veldig viktige mellomlandingsstasjoner for trekkfugl, begge veier, forteller Hågvar.
Hågvar jobbet også med vernet av Reinheimen, som omsider ble nasjonalpark i 2006. Dessuten var han saksbehandler på vernet av Kolsås/Dælivann i Bærum og Semsvannet i Asker, for å nevne noe. Kolsås/Dælivann er nå landskapsvernområde og Bærums viktigste friluftslivsområde, og Semsvannet ble utvalgt til å være Asker kommunes tusenårssted.
– Jeg ser på naturvern som redningsaksjoner, og jeg har veldig sans for å redde områder for ettertiden! Vi har dessverre hatt mange tap på dette området, som for eksempel at Vassfaret ikke ble vernet. Hardangervidda ble reddet med et skrik. Nå har vi reddet et stort område i Oslo-regionen for ettertiden ved at vi klarte å verne Østmarka nasjonalpark. Dette er en gave til fremtiden! kommenterer Hågvar
Enda et stort øyeblikk: Johan G. Ellingsen, Helga Gunnarsdóttir og Sigmund Hågvar tar skrittet inn i Østmarka nasjonalpark (ved Sandbakken) for aller første gang, 13. november 2023, tre dager etter at den ble opprettet av Kongen i statsråd. Foto: Bjarne Røsjø..!
Utdanning av naturvernere og saksbehandlere
Sigmund Hågvar jobbet ved NMBU (som het Universitetet for miljø- og biovitenskap fra 2005 til 2014), der han jobbet i 21 år fra 1990 til han ble pensjonist i 2011. Her fikk han anledning til å undervise studenter som senere kunne få jobb som blant annet saksbehandlere i kommuner, fylker, direktorater eller departementer. Andre studenter kunne isteden bli aktive i naturvernorganisasjoner.
– Jeg hadde et mellomkurs og et hovedkurs i natur- og miljøvern. Hovedkurset heter Bevaringsbiologi, som er betegnelsen på vitenskapen om bevaring av truede arter og bestander av planter og dyr, samt forvaltning av biologiske ressurser på en bærekraftig måte. Jeg opplevde det som veldig meningsfylt å være med på å utdanne disse studentene, og det er veldig hyggelig når jeg av og til treffer igjen noen av dem og ser at de har fått gode jobber, sier han i dag.
Forskeren som løftet fram natursorgen
Sigmund Hågvar har skrevet et stort antall både vitenskapelige artikler, bøker og kronikker i løpet av et langt liv som professor i natur- og miljøvern. Men da han for snart ti år siden skrev en kronikk om sorgen ved tap av natur, fikk han mange flere reaksjoner enn det som er vanlig.
– Jeg fikk henvendelser om at jeg hadde satt ord på noe som veldig mange mennesker hadde opplevd, nemlig at de hadde følt sorg over en natur som hadde gått tapt. Jeg kjenner for eksempel mange som har fortalt om en dyp sorg etter at en vindkraft-utbygging har rasert det fjellet og den naturen som betydde veldig mye for dem. Og det handler ikke bare om sorg – det handler også om både raseri og fortvilelse. Naturødeleggelser kan utløse en hel cocktail av følelser som folk blir veldig slitne av, fortalte Hågvar i et intervju med Østmarkas Venner i 2021.
Sigmund Hågvar tilføyer at natursorg skal tas på alvor, men den kan også være en kraft som gjør at du er villig til å stå opp for den naturen du er glad i.
– Det beste er om du kan bruke natursorgen som en inspirasjon til å bli aktiv i naturvernet. Da kan du mentalt forandre en meningsløs sorg til en meningsfylt aktivitet. Vi mennesker leter jo ofte etter en mening, og naturvern er meningsfylt, understreker han.
Forskere skal også formidle
Da NOA nominerte Hågvar til Bonnevie-prisen, la organisasjonen mye vekt på hans store interesse for formidling av kunnskap om naturen og naturvernet. Han har skrevet en rekke vitenskapelige artikler i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter og er registrert som forfatter og redaktør av en rekke bøker. Blant boktitlene finner vi blant annet Norsk naturarv fra 2001, Norsk urskog og gammelskog fra 2011, Norske Miljøkamper fra 2016 og De kloke og dumme musene – En miljøfabel, som ble utgitt i 2017.
Han har også krevet en artikkelserie om skogvernets historie til tidsskriftet Biolog. Den siste artikkelen kom i nr. 1/2022 og inneholder lenker til alle artiklene om Skogvernets historie i Norge
– Man har tre plikter på et universitet: Man skal forske, man skal undervise, og så skal man faktisk formidle. Det er visst ikke alle forskere som er like aktive på det siste området. Men jeg har alltid sett det som veldig viktig å formidle kunnskap om naturen og naturvernet, understreker Hågvar. Han lar det skinne igjennom at formidling har vært en glede mer enn en plikt for ham.
– Natur er folkehelse
Sigmund Hågvar mener nå at både naturvern-organisasjonene og myndighetene i større grad bør respektere at ikke bare truede arter men også truede naturopplevelser kan være gyldige argumenter i kampen mot inngrep i naturen. Opplevelser og følelser er nemlig ikke noe som bør ignoreres, for gode naturopplevelser kan gi både økt livskvalitet og bedre folkehelse.
Sigmund Hågvar utdypet disse poengene i boka Naturglede, økosorg og fremtidshåp, som ble utgitt i 2021 i samarbeid med naturfotografen Jørn Bøhmer Olsen. Hovedformålet med boka var å få opplevelsesverdier anerkjent som tungtveiende argumenter i naturvernarbeidet, og Hågvar argumenterer for sitt syn med både poesi og prosatekster.
– Vi har snakket mye om rødlistede arter i naturvernet, men vi bør også snakke om rødlistede opplevelser. Jeg mener at det neste fokuset i naturvernet bør være helseaspektet! Naturvern er nemlig et folkehelsespørsmål i stor grad, og da snakker jeg om både fysisk og mental helse. I det perspektivet er det spesielt viktig å trekke fram den nære naturen, altså den naturen som folk kan rekke å besøke på en ettermiddagstur. For å nevne et eksempel: I NOA jobber vi nå mye med å redde de viktige elvedalene i Oslo, som alle sammen er eksempler på fin nærnatur midt i byen, understreker Hågvar.
Gode naturopplevelser kan gi både økt livskvalitet og bedre folkehelse, forteller Sigmund Hågvar - som også har tatt dette bildet.
