I en fersk undersøkelse utført av Opinion for WWF, svarer over 70 prosent at de er bekymret for tap av natur og mener norske politikere må gjøre mer for å stanse klimaendringer og naturtap. Over 80 prosent av de spurte mener at Norge bør verne 30 prosent av naturen på land og til havs, noe som er ett av målene i Naturavtalen som Norge har sluttet seg til. Også restaurering av natur får støtte fra et meget klart flertall. 71 prosent av de spurte mener at 30 prosent av ødelagt norsk natur bør gjenopprettes, også det et mål i Naturavtalen.
Naturavtalen legger opp til at alle land skal legge frem oppdaterte handlingsplaner for naturmangfold. De skal beskrive hvordan landene skal bidra til å gjennomføre de globale målene. Svarene i WWFs undersøkelse gir tydelige signaler til regjeringen, som denne høsten skal legge Naturmeldingen fram for Stortinget. Det blir spennende å lese den og ikke minst følge med på behandlingen i Stortinget.
Jeg kan skrive under på at det ofte har vært vanskelig å være den som gir naturen en stemme. Det er også et paradoks at det legges ned et enormt gratis og frivillig arbeid fra enkeltpersoner, lag og foreninger for å verne naturen vår, mens de som ødelegger naturen ofte tjener godt på det. Er denne undersøkelsen et tegn på at befolkningen har våknet og forstår naturens verdi og hva vi mister? Jeg håper det! De siste årene har vi i ØV i hvert fall merket at det gradvis har blitt noe lettere å forsvare Østmarka mot veibygging og andre inngrep, og at engasjementet for å bevare Marka vår har økt i styrke. Snart ett år etter at Østmarka nasjonalpark ble opprettet er den blitt allemannseie og motstanden er så å si borte. De fleste ser nå ut til å ta det som en selvfølge at deler av Østmarka er vernet mot hogst og inngrep til evig tid. Og som den største selvfølge og med stolthet, tar statsråd Andreas Bjelland Eriksen sine utenlandske kollegaer med på tur til Sandbakken for å vise at det går an å verne skog, selv rett ved hovedstaden.
Men som en grell kontrast til nasjonalparken står resten av Østmarka. Fortsatt hogges naturskogene i den delen av Østmarka som ikke er vernet, ned for fote – særlig i Lørenskog og Rælingen, men nå er det også Oslos tur. Nå som grensene for Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde er satt, ser nemlig Bymiljøetaten (BYM) sitt snitt til å starte hogsten i nærskogene som ligger utenfor verneområdene. Men BYM møter stort lokalt engasjement for å bevare nærskogen. Flere områder i randsonen skal hogges, og det er særlig hogsten i nærskogen på Haugerud og Trosterud vest for Lutvann som har vekket harme blant beboerne.
I et område som brukes enormt mye hver dag hele året igjennom, skal det hogges mellom 30 og 60 prosent av skogen. Vi snakker ikke om flatehogst, men stedvis ganske intensiv plukkhogst som vil endre området totalt. Skogen er variert og opplevelsesrik med både partier med furu og gran, og i ØVs høringsuttalelse i januar konkluderer vi: «Av hensyn til natur, klima, klimatilpasning og folkehelse ved rekreasjon og friluftsliv for befolkningen, bør kommunen avstå fra skogbehandling i området «Larsbråten». Dette skogområdet inngår i et større område og bidrar til variasjon i skogbildet med ulike treslag som følge av landskapet, topografien og økologien i området. Ved å fjerne gran og åpne opp for å framelske furu, vil skogbildet og økologien endres og vi kan ikke se hvilken positiv betydning dette har for skogen verken som natur, for viltet eller for bruken av området til friluftsliv.»
Det er dannet en lokal aksjonsgruppe som har skrevet leserinnlegg og brev til byråden, og i disse dager deles det ut ferske flyere (flygeblad) om den planlagte hogsten. Flyerne er finansiert via innsamling på Spleis. BYM har etter anmodning fra ØV invitert beboerne og andre berørte til befaring 26. august.
Nærskogen på Haugerud. Foto: Espen Bratlie.
I denne saken har nok BYM verken forstått tidsånden eller beboernes kjærlighet til nærskogen. Men det som kanskje er mest pinlig er at de argumenterer med at hogsten skal gjennomføres for å gjøre skogen mer vennlig for friluftslivet, mens resultatet i realiteten vil bli det motsatte. Det blir mer og mer tydelig at hogsten skal gjennomføres av økonomiske hensyn ved at Oslo kommune skal tjene penger på salg av tømmer, samtidig som BYM prøver å forsvare planene med det grønne skiftet. Til det har jeg bare én anbefaling: Vi trenger ikke denne hogsten. Verdien av turene i nærskogen for befolkningen og dermed også for folkehelsen er det mangedobbelte av verdien av tømmeret BYM vil ta ut vest for Lutvann. La derfor nærskogen leve!
