Til hovedinnhold

28.06.24

Sommerkalking i Østmarka nasjonalpark

11 vann og tjern i Østmarka nasjonalpark skal kalkes. Dette gjøres for å motvirke forsuring, forbedre vannkvaliteten og ivareta livsmiljø for truede og sårbare arter.

Mosjøen skal kalkes fra helikopter i sommer av hensyn til krepsen og elvemuslingen. Akkurat da bør du ikke være ute i kano. Foto: Anders Baumberger.

De vannene det skal kalkes er Nordre Tretjern, Tømmerholttjern, Griseputten, Abbortjern, Svartoren, Rausjøen, Mosjøen, Grastjernet, Søndre Krokvann, Tappenbergvann og Biritjern.

– Disse vannene som skal kalkes er valgt ut etter at det er gjort flere undersøkelser og tatt vannprøver, sier Terje Wivestad hos Statsforvalteren i Oslo og Viken til ØVs nettside.

Her skal det kalkes. Blå punkter - kalkingsvann. Grønt punkt - helikopter lasteplass. Rød linje - vernegrense Østmarka nasjonalpark. Rød skravur - Østmarka friluftslivsområde. Kart fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Skjer fra 29. til 31. juli

Det er Statsforvalteren som har gitt tillatelse til kalkingen etter verneforskriften for Østmarka nasjonalpark. Kalking med kalksteinsmel gjennomføres med helikopter i løpet av en arbeidsdag. De fleste stedene brukes helikopter, mens det kalkes også fra båt i de største innsjøene.

Franzefoss Minerals og Pegasus Helicopter gjennomfører oppdraget innenfor perioden 15. juli til 15. august.

– Det er stor sannsynlighet for at kalkingen i Østmarka skjer i perioden fra 29. til 31. juli, sier Ståle Ellingsen hos Franzefoss Minerals til Østmarkas Venners nettside.

Det vil bli satt opp enkel informasjon i forkant av kalkingen ved de viktigste innfartsårene til nasjonalparken og Østmarka friluftslivsområde. Det gjelder for Losby, Sandbakken og Bysetermåsan.

Fluefiske i Svartoren som er et populært fiskevann. For å bedre forholdene for ørreten skal innsjøen kalkes i sommer. Foto: Henrik Strømstad.

For lite kalk i vannene

Det er for lite kalk i flere vann i Østmarka nasjonalpark og dermed trues flere arter som lever der.

– Vi gjennomfører kalkingen fordi vi ser bedring når vi gjør det, sier Terje Wivestad og fortsetter:

– Grunnet flere internasjonale avtaler for å redusere utslipp er det blitt mindre sur nedbør, men det tar en del år før jordsmonnet og berggrunnen tar seg inn igjen. Derfor vi må gjennomføre kalking, sier Terje Wivestad hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Etter kalking ved Griseputten i 2009. Slik kan det se ut i noen dager etter kalkingen. Foto: Bjarne Røsjø.

Nedgang i edelkrepsbestand og truet elvemusling

Hovedårsak til kalkingen er at vannkvaliteten er blitt dårligere. Her brukes Miljødirektoratets klassifiseringsveileder som retningsgivende for hvilken vannkvalitet som ønskes oppnådd.

Målet for kalkingen er å oppfylle vannforskriftens krav til god vannkvalitet i ferskvann, som er nødvendig for at målet om god økologisk tilstand kan nås.

Det er blitt kalket også tidligere år i Østmarka, men nytt av året er at Mosjøen og Rausjøen skal kalkes. Årsaken er blant annet at det er registrert en nedgang av edelkreps i Losby- og Børtervassdraget.

I Børtervassdraget lever det også elvemusling, en art som er rødlistet som sårbar og som har tilsvarende krav til vannkvalitet med pH og kalsiuminnhold som edelkreps.

Bestander av elvemusling i utløpet av Mosjøen og Rausjøen antas også å ha nytte av innsjøkalkingen. Svartoren skal også kalkes for første gang på lenge.

I forgrunnen ser vi Søndre Krokvann som er ett av vannene som skal kalkes i sommer av hensyn til krepsen. Foto: Øystein Søbye.

Børtervassdraget drenerer de østre delene av Østmarka til Øyeren og Glomma via en rekke større og mindre vassdrag. Børtervann har to større tilløp, Rausjøelva og Grinderbekken, og i tillegg er det en rekke mindre bekker som renner ut i vannet. Rausjøelva er det største av tilløpene, og det begynner helt inne ved Liseterputten. Derfra renner vannet gjennom Grastjern, Tonevann, Mosjøen og Rausjøen før Børtervann ifølge en tidligere artikkel på ØVs nettsider.

Losbyvassdraget renner forbi Losby gods til Fjellhammarelva i Lørenskog. Vassdraget har to hovedgrener. Den ene grenen har utspring i småtjern rundt Søndre Krokvannet. Herfra renner vassdraget via Midtre Krokvannet, Tappenbergvann og Nordre Krokvannet til Røyrivannet. Her kommer så en sidegren fra Halssjøen og Drettvannet samt Skålsjøen ifølge Wikipedia.